100 år med glede, forargelse og engasjement

Brikkene faller på plass

Fjorårets sesong ble akkurat så neglebitende som fotballsesonger pleier å være, men kanskje først og fremst et bevis på at Kevins tanker virkelig begynner å sette sitt preg på lag og spillestil. Et preg vi kan like. Starten av sesongen bød på både mål- og poengtørke, og etter fire runder sto vi igjen med ett av hvert, og befant oss helt i bunnen – rett under KFUM Oslo. Da våknet Kristian Lien, ga oss ti mål, og noen millioner på bok. Etter en noe varierende start på høstsesongen, begynte laget og spillet å sette seg. Den 17. september satt alt. Runde 23, kronekamp, 2700 tilskuere og 2-1 over Bryne. Derfra og ut var Mjøndalen OBOS-ligaens fjerde beste lag.

Sportslig virker ting i klubben virkelig å falle på plass, etter et par år med omstilling. Fjoråret, og flere av årets treningskamper, viser at Kevins fotballtanker, og klubbens satsning på unge spillere gir resultater. Vi har vist at vi både kan utvikle unge talenter, og få frem toppscorere. Vårt unge mannskap blir stadig bedre, og viser både selvtillit og spilleglede. 2024 kan bli et spennende og bra år!

2000-tallets beste casting i OBOS-ligaen?

Bryne, Kongsvinger, Vålerenga, Moss, Lyn, Mjøndalen, Raufoss, Sogndal og Start, det kunne vært hentet fra en tippekupong på 70-tallet. Når vi legger til lag som Stabæk og Aalesund, samt krydrer det hele med en nykommer på dette nivået, Egersund, så er alt duket for en sesong som kommer til å inneholde det meste vi kan be om.

Mandagen byr på et hyggelig gjensyn med Adrian Hansen, og med Raufoss. Raufoss er kanskje ikke å regne som en gigant i norsk fotball, men laget fra ammunisjonsbyen på Toten har siden 1963 tilbrakt det aller meste av sin tid på nivå to eller tre. Kun avbrutt av fem besøk på nivå fire, og tre på øverste nivå. Mjøndalen og Raufoss er like på flere områder enn fotball. Begge steder huser rundt 8000 personer og begge er tuftet på industri – og en dose fotballstolthet.

Fotball engasjerer og frustrerer – i dag som for 100 år siden

I mer enn 100 år har fotballen vært en del av identiteten og limet i bygda – fotball, kalk og cellulose. Bastionen og Klanen kommer nok alltid til å kalle oss bønder, men sannheten er at gården som ga bygda navnet, var blant våre minste gårder og ikke spesielt innbringende som gårdsbruk. Den hadde derimot ressurser som la grobunn for arbeidsplasser innen tømmer, cellulose og kalk. Arbeiderne hadde navn som Henry «Dramsen» Kristiansen, Einar «Gubbe» Andersen og Kristian «Olser’n» Olsen, og på fritiden spilte de fotball. De som ikke spilte selv, de så på, og hadde garantert sine meninger om det som skjedde på banen. Meninger som kom til uttrykk på Kalkovnen, hos Busken og på Munkhaughjørnet. Fotball engasjerer og har alltid gjort det. I dag kommer det til uttrykk på Cafe Kraft, på Consto og på «Brune venner». Dette engasjementet har vært her siden 1910, og Dramsen fikk garantert høre det om han slapp inn et enkelt skudd, eller Gubbe om han gikk målløs gjennom noen kamper. Engasjementet speiler

lidenskapen og interessen vi er helt avhengig av for å kunne eksistere som klubb. Engasjementet vil ofte være grobunn for uenighet, men det bunner i samme kjærlighet til klubben, og ønskene er de samme, selv om meningene om veien kan være ulike.

Høsten 1924, på sin vei mot vår første cup-finale, knuste vi forhåndsfavoritt Larvik Turn 3-0 i 4. runde. Noe som selvsagt skapte forargelse hos engasjerte Turn-supportere. I mangel på sosiale medier, tok signaturen Simplex pennen fatt, og fikk ut sin frustrasjon i dikts form i Østlands-posten 9. september 1924. Det er så nydelig gjort at det fortjener en re-publisering her, 100 år etter.

Så alle medsupportere, alle med brune hjerter – vis deres engasjement, frustrasjon og glede også i 2024. La det gjerne komme til uttrykk i form av dikt på «Brune venner», men først og fremst – la det komme til uttrykk live på Consto!