113 år

«Mjøndar’n er klubben over alle»

Det er kanskje ikke en helt objektiv påstand, men 100 % korrekt for oss med brune hjerter. Noen få utvalgte historiske øyeblikk, viser at det ikke bare er tomme ord:

Bare fem år gammel kunne klubben vår skilte med en verdensrekord. Den gang utrolige 54 meter, ble hoppet i Vikkollen.

Etter åtte år viste vi fotball-Norge at vi ikke hadde tenkt å være ydmyke, bare fordi vi var små – Kristiania Fotballklubb, senere mer kjent som Skeid, gikk på en cupbombe i første runde da de tapte 3-2 for våre gutter.

Rett før konfirmasjonsalder startet vi en lang tradisjon, og slo Brann for første gang. Vi når med det også vår første cup-finale, alt i 1924.

20 år gamle blir vi norgesmestere i bandy, og året vi fyller 23 kan vi bringe hjem vår første kongepokal i fotball – som første klubb utenom byene.

Siden fulgte gullårene på 30-tallet, med seks finaler og tre titler. Etter krigen var det noen magre fotballår på 50-tallet, før vi igjen nådde en finale i -68. Det kvalifiserte oss til å være vertskap for den første europacupkamp på en norsk «bygdearena», da Cardiff og John Toshack kom på besøk året etter.

70- og 80- tallet ble nye gullår med 12 sesonger på øverste nivå, to sølv og to nye europacupkamper. Selv om vi er tilbake en sesong på øverste nivå i -92, kulminerer på mange måter denne perioden med Per Terjes mål, og den legendariske 1-0 seieren over Rune Bratseths Werder Bremen på Weser Stadion i 1987.

Så kom penger, proffkontrakter og 90-tallet.

«Vi skal reise vårs når vi faller»

Bunnen nåes i 2003 med en femteplass på fjerde nivå, bak lag som Birkebeineren og Åssiden. Men klatringen startet nesten med det samme, og opprykkene kom tett. Braskereidfoss klinger for mange brune hjerter minst like godt som Weser Stadion. Det er mer enn flom og dårlige demninger, som har forårsaket drama i det lille tettstedet på Våler – knokkelkampen der mot Elverum i 2006 sikret opprykk til tredje nivå.

I klubbens 98. år, og nesten 90 år etter at Gubbe debuterte på laget, debuterer Joackim Olsen Solberg i brunt på våren. Samme høst rykker vi opp til andre nivå og 1. divisjon. Vi er tilbake på tekst-tv og i toppen av norsk fotball.

104 år gamle slår vi Brann - igjen, og er klare for øverste nivå. 105 år gamle banker vi RBK, sommeren 2017 slår vi igjen storebror fra byen nedstrøms, og jammen meg rekker vi også å sende Brann ut av cupen – igjen, før vår 107. bursdag.

Vi kan kanskje falle, men vi reiser oss alltid igjen, eller som en moldenser sa det høsten 2019:

"Detta laget her kommer aldri til å gi opp, kommer aldri til å gå rundt og synes synd på seg selv. Vi kommer til å fighte på den søndagen der. Det kan jeg garantere. Vi er faen ikke nede!"

Moldenseren fikk rett.

«Mjøndar’n vil bestå, kan’ke endres på»

Onsdag kveld står Jerv på motsatt banehalvdel. Laget fra sykkelbyen har, bortsett fra fire år på 80-tallet, pendlet mellom 3. og 4. nivå, frem til de rykket opp til 1. divisjon i 2015. Her har de vært siden, ofte i selskap med storebror Start, bortsett fra i fjor da de blå/gule var en tur i Eliteserien. Jerv har hatt en noe variabel sesong, og ligger i dag på en 10. plass, fire poeng over oss. Etter to tap jakter de seier, mens vi ønsker å forlenge rekken deres, for å sette en stopper for vår egen på tre.

Dala og 3050 er der og «synger hele matchen lang». Enten alt stemmer, eller det meste virker ustemt på matta, klarer de stort sett å bite skuffelse og frustrasjon i seg, og likevel bidra på imponerende vis. Fordi det er det eneste som hjelper akkurat der og da – for de på banen, og for dem selv. Selv på bortekamper, med sviende tap, synger de hjemmefansen av banen, og leverer på høyt nivå. Det er ikke våre ord – de kommer fra Moss.

Vi vet at gutta våre har et høyt potensial, og er veldig klare for å revansjere seg etter turen til Østfold. Mjøndalen vil bestå, helt uavhengig av utfallet av akkurat denne kampen, men vi håper du vil hjelpe 3050 og Dala med å hylle 113 åringen, og med å dytte gutta fram til en seier.

«For du er vel mjøndal’s fan du og»