Aristokrater på evig opprykksjakt

Siden 2013 har fotballelskende Fredrikstad ment at de befinner seg en divisjon for lang ned. Hvert år har de forlangt opprykk, og i 2023 er kanskje optimismen og kravet, større enn på lenge. Men først må de innom Consto.

Annonse:

Færøysk fotball fra Fredrikstad

Etter en oppløftende start i fjor, var nok 10. plassen en skuffelse for våre evig opprykksjagende gjester. I år tippes klubben fra plankebyen langt høyere på tabellen, og holdes av de fleste som en klar kandidat til en kvalifiseringsplass, og tippes på alt fra sjette til andre plass i årets OBOS. Klubben har forsterket, ikke bare på spillersiden, men har også hentet inn Færøyske Mikkjal Thomassen som ny trener. Av spillere har de hentet mye fra våre naboland, som svensken Tim Björkstöm, islendingen Júlíus Magnússon, to færøyinger til i Jóannes Bjartalíð og Brandur Hendriksson Olsen. Ny av året er også Simen Rafn, lokal gutt tilbake fra opphold i Ålesund, maliseren Boubacar Konte, fra rivalen Sarpsborg, og kanadieren Patrick Metcalfe som kom fra Stabæk.  

Dersom Meinhards landsmenn er med på mandag, kan vi få tre færøyske landslagsspillere på banen, pluss en på trenerbenken. Både Jóannes og Brandur har imidlertid slitt med skader, og de har vært ute av troppen så langt i år.

Noe å bevise

Fotballkulturen står sterkt, og meningene om fotball er mange, i Østfolds største og Østlandets tredje største by – litt som i Mjøndalen. Etter de rykket ned fra øverste nivå i 2012, har de aldri mista trua på å komme tilbake. Det skulle likevel bli nok et nedrykk, og tre år med krav om opprykk fra tredje nivå, før heisen for første gang gikk oppover. I 2021 var de tilbake i OBOS, og forventningene har ikke blitt mindre.

De rød/hvite var høyt oppe etter tre overraskende poeng borte mot opprykksfavoritt KBK, som per i dag ligger sist, men stemningen i plankebyen var ikke like god etter 1-1 i lokaloppgjøret mot nyopprykkede Moss runden etter. Troppen som kommer på besøk mandag, er nok innstilt på å vise sine supportere at de kan bedre.

På Consto er det en gjeng i brunt, som også har lyst til å vise at det bor mer i dem enn hva de har fått vist frem så langt. Vi skulle gjerne ha kunnet vist til både flere poeng og bedre spill, for vi vet potensialet er langt høyere enn hva vi har fått vist. Det bor mer i gjengen, og prestasjonene må opp noen hakk. 

Men hos noen ble aldri tenningslåsen slått av etter forrige sesong. Noen har vært påskrudd i hele vinter, og leverte fra første skudd på mål, og fra første kamera lyste rødt.

Kjøp billetter her

Det er ikke flaks – det er Kinn

Det er mange floskler i fotballen. Påstander og utrykk vi tar for god fisk. I realiteten er de ofte selvsagtheter, overdrivelser eller rent vås. Corner er ikke mål. En undersøkelse viste at det i Eliteserien tok 39 hjørnespark for å få et mål. Mjøndalen har vel til tider nærmet seg samme uttelling på innkast. 2-0 er ikke en farlig ledelse. Det er garantert større sjanse for å vinne kampen om du leder 2-0 enn om du leder 1-0, og det vil aldri lønne seg å lage selvmål på 2-0 i et forsøk på å trygge seieren.

Det samme går for uttalelser om hvorvidt kampens utfall er et resultat av flaks eller ferdighet. Det kan virke som om jo lenger bakover på banene du kommer, jo større andel tilskrives flaks, mens det i motsatt ende er dyktighet som avgjør kamper. Scorer spissene mål, er det prestasjonen som gjør at vi vinner. Er målvakten en levende mur, eller midtstopper redder ballen på strek, er det flaks som gjør at vi ikke taper.

Det er ikke uvanlig å høre: «Hadde det ikke vært for keeperen, så hadde dere tapt», eller «Det var redningene som holdt dere inne i kampen». Som etter Åsane. Selvsagt hadde vi tapt uten keeper. Vi hadde vært svekket med en mann mindre på banen - uansett.

Hvor ofte hører du: «Hadde det ikke vært for spissen, så hadde dere tapt», eller «Det målene som holdt dere inne i kampen.»? Aldri. For det gir jo ingen mening - ikke det heller.

Min, ikke spesielt kontroversielle, påstand, er at målene teller like mye i hver ende av banen, og at det krever like mye skills å overliste en god angrepsspiller, som det krever å utmanøvrere en god målvakt.

Mot Åsane vant Kinn den duellen, hver gang. 

Vant gjorde også vårt brune publikum. Nesten 1200 fremmøtte skapte en god ramme, og en deilig fotballstemning som bare kan oppleves på stadion. Konkurransen var kanskje ikke den største mot Bergenserne, men når Plankehaugen kommer trenger vi alle tilbake – og ta gjerne med en venn eller to.

Vi er heldige som har landets beste supportere - men vi har ikke flaks, vi har Kinn.

Kjøp billetter her

 

Annonse fra Obos-ligaen: