Bohemen lever

Første opprykk på 23 år

Sist gang Vålerenga jaktet et opprykk til Eliteserien, hadde Syver Skaar Eriksen nettopp kommet til verden i Kongsberg. 19 år senere, i 2020, debuterte Syver fra start i Eliteserien, mot nettopp Vålerenga, som hadde beholdt plassen siden opprykket i 2001. 23 sesonger i samme divisjon skulle det bli på Enga, før KBK sendte dem ned via kvalik og straffekonk i fjor – godt hjulpet av Benjamin Stokke.

I samme periode har vi mjøndøler kunne feire fire opprykk, og sørge over to nedrykk. Det er ikke rart vi har hjerteflimmer og høyt blodtrykk.

Fra Henry «Tippen» Johansen til Markus Nakkim

Både Mjøndalen og Vålerenga har hevdet seg i norsk fotball siden 20- og 30-tallet. Det har naturlig nok gitt mange møter, og også mange gleder for oss med brune hjerter. Før krigen var vi et av landets aller beste klubber, mens Vålerenga var blant Oslos bedre. Mens vi var en gjenganger i både semifinaler og finaler, tok Osloklubben seg til to kvartfinaler – der overmaktene ble for stor. I 1936 het overmakten Mjøndalen. Klubbene møttes igjen året etter i Norgesserien, og denne kampen troner fortsatt på toppen av Engas liste over største tap på øverste nivå. Vi kunne den gang reise fornøyde hjem til Eiker, etter å ha overlistet landslagskeeperen Henry «Tippen» Johansen hele sju ganger.

Siden 1963 har vi hatt 16 sesonger på samme nivå, og møtene har blitt mange, særlig på 70- og 80-tallet, da begge lagene befant seg på nivå én eller to fra 1972 til 1994. Statistikken i «moderne» tid taler ikke akkurat i vår favør, men likevel bringer Vålerenga og Intility frem noen svært gode minner for brune hjerter.

Det første møtet etter årene i glemselen, var andre runde i NM 2007. Etter syv magiske minutter ledet Mjøndalen 2-0, og Adrian Paul herjet med lamslåtte bohemer. Riktignok endte det med 2-3 tap, men mjøndølen hadde fått lukta av gammel storhet, og trua på at vi kunne oppleve slikt igjen. Da var det også ganske illustrerende at lagoppstillingen inneholdt navn fra både gammel og ny tid – Tom Guldbrandsen og Thor Christian Nilsen var med klubben fra en storhetstid til en annen, mens Mads Hansen representerte det som skulle komme. I tillegg var også en ny generasjon av både Sarr og Kortgaard på banen.

Seierne er som nevnt ikke så mange, men de er viktige. I 2019 startet og avsluttet vi sesongen mot Enga. I siste runde måtte vi ha seier for kvalik, og med andre resultater riktig vei kunne vi også sikre plassen. Både dagens fungerende daglige leder Gauseth og spillende salgsmedarbeider Jokke var begge på banen da Brustad satte kampens eneste mål. Da dommeren blåste av på Consto lå vi på trygg plass, og etter et par intense minutter var også de andre kampene ferdig. Mjøndalen eksploderte i lykke – første luke i julekalenderen inneholdt en Eliteseriebillett for 2020-sesongen.
 

Litt slukøret på bortelagets innbytterbenk satt bohemen Markus Nakkim og ventet på bedre tider.

Fest på Intility

Som Stig Arne Gjellestad, Stian Ohr og Lars Olden Larsen har Markus Nakkim ikledd seg både den blå og den brune drakta, og der sesongavslutningen i 2019 ble et lite antiklimaks for den allsidige midtstopperen, ble 2020 noe for historiebøkene.

Vålerenga var også dette året en aktør i vårt drama, om enn litt mer på sidelinjen og indirekte. I aller siste serierunde, bittelille julaften, ga Enga oss den hjelpen vi trengte for å rappe kvallikkampen fra Start. En kamp som skulle gå på Vålerengas storstue midt i romjula.

28. desember 2020 er på alle mulige måter den mest spesielle romjula som har vært feiret i Mjøndalen. Ikke bare hadde en pandemi ilagt oss mange rare rutiner og påbud, men fjerde juledag gjorde vi oss altså klare til å runde av fotballsesongen med kvalikkamp mot Sogndal på Intility. De 100 utvalgte, som var så heldige å få tildelt sine «Covid-billetter» la bort akevitt og ribbe for i noen timer å fokusere på fotball, og muligheten for en tredje strake sesong i Eliteserien. Snøvær, håndsprit, meter’n og munnbind er ikke fremmende for god tribunekultur, trøkk og volum – det var heller ikke to mål på ni minutter av Sogndal. Ledelsen Sveen hadde gitt oss etter bare ni minutter var tapt, og klokka tikket nådeløst  både mot full tid og OBOS-ligaen.

Den tidligere Sogndalspilleren var imidlertid ikke ferdig med å score mål, og to minutter før full tid våknet drømmen om Eliteserie på nytt da Sveen kriget inn utligningen. Få minutter senere besluttet vår egen bohem, Markus Nakkim, at det fikk være nok fotball en romjulskveld. Han sendte hele bygda til himmels og Vegard ned i knestående da han stanget inn vinnermålet syv minutter på overtid.

Lenge etter at dommeren har blåst av, står en unggutt igjen på matta og suger inn stemningen i vintermørket. 19-åringen fra Kongsberg har gjort unna sin første sesong på klubbens A-lag, og rundet det hele av med en fantastisk fest på Intility.

Lave skuldre og høye håp

Vi fikk med oss tre enormt viktige poeng fra Ålesund, og er med i kampen utover høsten uansett resultat på onsdag. Neste kamp er ikke før 21. oktober, så Kevin og gutta får noen gode treningsuker, og gamle kropper litt nødvendig restitusjon. Kampen mot Vålerenga er med andre ord ikke kampen vi MÅ vinne, men så absolutt en kamp vi kan vinne – som FFK i 2023, eller Brann i 2022.

I 2019 var vi 635 mjøndøler på bortekampen mot Vålerenga. Kun LSK fylte opp bortetribunen bedre enn oss. Vi tapte riktignok kampen, men vant festen – og berget plassen til slutt. Supporterne er igjen i ferd med å fylle opp sine busser, og sponsorer og frivillige kommer også bussende.

Onsdag kl. 19.00 blåser dommeren i gang for oss på Intility igjen. Det er høst, det er kaldt og det er flomlys. Hver kamp er en NM-finale, og vi møter overmakta igjen. Det er dette vi kan.

Bli med!