Den 12. mann

Gammel tradisjon

Vinteren var hvitere, sommeren var grønnere og himmelen var blåere. Mjøndalen sentrum var mer sjarmerende, butikkene var flere og utvalget bedre og billigere. Gutta i brunt var lokale, vi spilte cupfinaler hele tiden, tok medaljer i serien og vi hadde spisser som bøttet inn mål. Vi Mjøndøler er ikke noe annerledes enn folk flest – alt var bedre før. Vi er enige om det. Like enige er vi ikke om definisjonen av «før». Noen mener sjarmen ble borte med bakeriet til Petter Baker, noen savner Hovland Radio og Sport, mens andre synes Mjøndalen ble fattigere uten Efes kebab. På tribunen savnes siste måltyv i brunt. Avhengig av hvem du spør er svarene Gubbe, Egil eller Amahl. 

Om femti år sitter dagens unge og irriterer seg over at den bygda de kjente og vokste opp i er borte. De gråter en skvett over at Kiwigården måtte vike plass for et moderne bygg, og savner den gang bruntrøyene kunne score mål, slik som Brinder og Sander.

Sentimentalitetens kreative, men svært selektive, pensel maler et bilde av «før» som ikke helt stemmer med virkeligheten. Det som ikke kommer frem på de gamle svart/hvit bildene av sjarmerende bygg i sentrum, er lukten av utedo og råte, gardinene som blafrer i trekken eller rottene som koser seg i søppelfyllingen bak uthuset. Som Mjøndølinger flest husker jeg med glede scoringen til Per Terje mot Werder Bremen i -87, men jeg hadde glemt at vi hadde ti tap på de tolv siste kampene, eller at vi ble utspilt 1-4 av Bryne på Nedre Eiker stadion i nest siste hjemmekamp. Samme høst.

Vi skal vinne hele jævla Champions League, men ikke i år

For de aller fleste, ikke minst oss bruntrøyer, består ikke fremgang av en sammenhengene oppoverbakke, terrenget er kupert og de fleste bakker flater ut når du nærmer deg toppen. Det kan til og med hende at det går litt ned igjen. Men innimellom dette ligger oppturene og øyeblikkene.

På 3050 feltet synges det at «Vi skal vinne hele jævla Champions League. Vi skal banke Barcelona, vi skal banke Bayern München». Vi vinner ikke CL i år, heller ikke neste år. Men vær med på veien. En smart fyr, lærer og benkesliter i Mjøndalen, sa at de færreste fotballspillere får oppleve å løfte noen pokal, men at det finnes mange store øyeblikk. Om man bare er til stede og er med, her og nå.

Målet til Per Terje i -87 utgjorde ingen forskjell sportslig, vi røk ut av Europa-cupen med glans, og rykket ned samme høst.

1. juni 2017 ga oss ingen cup-triumf, og målene til Syver og Fredrik på Marienlyst i fjor høst reddet ikke plassen. Vi endte sist og rykket ned tross deilige 2-1 over erkerivalen.

Men når jeg sitter i kjelleren til Ben om 30 år og mimrer, vil disse kampene være mine Petter Baker og Hovland Radio og Sport. Jeg kommer til å male et bilde av kampene jeg var på, som ikke stemmer helt med virkeligheten. Brustad er blitt litt kjappere, og Skaar Eriksen litt kaldere, og jeg kommer fortsatt til å misunne de som var smarte nok til å ta turen til Tyskland i -87. Selv om alle piler den gangen pekte nedover.

«Vi lukter Aass, puster røyk popper bluss og synger høyt» 
«Vi flyr flagg med verdens fineste farger
Brun og hvit, alltid med
Står på barrikadene
For klubb, for bygd og
Brun Armé»
Hagatjern – Alltid Med

Nei da, vi puster ikke røyk og bluss poppes bare en gang iblant, men noen lukter Aass og de fleste synger høyt – ikke pent, men høyt. 

Høy er også takhøyden på 3050-feltet.

Feltet nederst i hjørnet mot Åsen fylles ikke bare av øl-luktende unggutter i baris med bluss og tvilsom sangstemme. Det er unggutter som lukter øl og popper bluss, og går det veien kan du se både Sven Inge og Raymond i baris, men det er også voksne damer med grått hår og perlekjeder, og alt midt imellom. Ulike mennesker med noen ting til felles; de støtter Mjøndalen «om vi går opp eller ned», de viser støtten ved å være til stede, og svært mange av dem hopper når Hermann sier «hopp».  

«Vi er mange, vi er gamle, vi er unge, vi er små»

«Vi er mange, vi er gamle

Vi er unge, vi er små

…………………………….

Vi er folk som ikke synge kan,

men synger hele matchen lang

Vi skal stå her i all framtid

…………………………….»
Hagatjern – I All Framtid

TV vil aldri kunne erstatte tilstedeværelse. Greit at du får repriser og slow-motion, men fotball foregår ikke i repriser eller slow-motion. Det foregår der og da. Dommeren dømmer der og da, og tribunene dømmer der og da. På impuls. Luktene, lydene og stemningen får du kun ved å være til stede. Discovery kan formidle 3050/Dala som synger mot 200 barn på motsatt tribune, men du må være der for å få gåsehud. Jørgen Klem kan sikkert både informere og provosere, men tro meg; Consto er full av ekspertkommentatorer som både informerer og provoserer.

Vi er en unik klubb. Det er ikke bare en floskel. Vi kommer fra en bygd. Vi er ikke et AS – Benjamin Stokke betaler selv medlemskontingenten sin til samme klubb som Oscar på fem i allidretten. På Consto er du ikke en av ti tusen. Du utgjør tusen ganger så mye som en Brann-supporter. Derfor er en forskjell om du møter opp til kamp eller ikke. 

Du kan la deg underholde, eller du kan være med å underholde. Jeg mener ubeskjedent nok at vi gjør en forskjell under kamp. På samme måte som tribunen blir preget av det som skjer på banen, er jeg overbevist om at de på banen lar seg prege av det som skjer på tribunen. Vi kan løfte de opp, og vi kan trykke de ned. Valget er vårt.

Ikke gå glipp av ditt Weser-stadion eller din 1. juni. Vær der når det skjer, og være der gjerne sammen med oss nederst mot Åsen. Barisene, de øl-luktende eller perlekjedene - gamle, unge og små. Ta med en venn, og bli med oss når det skjer, eller kom alene – vi har plass til mange flere. 
Vær med, vær (en) helt på siden!