Første del kan du lese her. Og her kommer del to, som starter på sensommeren 1924. 

Runde 2 og 3 – 24. og 31. august

Som nevnt var det cupen som var det store på denne tiden. Noe nasjonalt seriesystem fantes ennå ikke, kun lokale «ligaer». Norgesmesterskapet var derfor viktig for Norges fotballforbund både som et utstillingsvindu for sporten, men også en betydelig del av forbundets økonomi. Som en god inntektskilde, men også en mulig økonomisk belastning.

I forbindelse med trekningen av første runde siterte vi Buskerud Blad:

«Norges fotballforbund har nu trukket Norgesmesterskapets første runde, som spilles den 10. august. Av de 92 anmeldte lag blev 30 refusert, altsaa spiller følgende 62 lag:»

30 av 92 lag ble «refusert», de fikk ikke delta i NM. I 1922 var det 87 lag med, og i 1923 kjempet 84 lag om Norgesmesterskapet, mens det i 1924 altså bare var 62 som fikk delta. Mellomkrigstiden var tøffe år for alles økonomi, også for fotballen. NFF måtte ta noen tøffe avgjørelser i valget mellom økonomi, og ønsket om å gi alle klubber, store og små, tilgang til den viktigste arenaen i fotball. Vi lar tidligere nevnte fotballspiller, skribent og president i NFF, Reidar Bergh, forklare situasjonen gjennom en artikkel i Sarpen, fredag 1. august 1924.

«Økonomilinjen maa følges i et og alt to the bitter end.»

Bergh innleder med å fortelle hvordan «Fotballforbundets overskud i løpet av 4 aar har dalet nedover med en uhyggelig fart fra 62,000 kroner til 25,000, derifra til 2500 og saa ned i det latterlige beløp av 700 kroner». Fallet i overskuddet skyldes i hovedsak økte diet og reisekostnader i et langstrakt land (som nevnt, foreløpig ikke lenger enn til Nord-Trøndelag), sammen med sviktende inntekter i cupens to første runder. Bergh sier det ikke direkte, men det er ingen tvil om at økt deltakelse fra mindre lag i grisgrendte strøk har vært en økonomisk byrde i tøffe økonomiske tider. NFF er tvunget til å ta noen upopulære valg, og er nok forberedt på å møte kritikk – «Her var ingen vei forbi. Med haard, en smule hensynsløs haand maatte her «opereres» … Økonomilinjen maa følges i et og alt to the bitter end.»

Kuttene innebærer altså at ikke alle klubber som ønsker det, får være med i NM. Bergh og hans styre har rett og slett sett seg nødt til å kutte klubber hvis kamper ikke vil bidra økonomisk. Selv om Bergh selv synes det er «hyggelig» at det drives fotball også på landsbygda.

«Det som økonomisk dræper mesterskapet er de to første runder, og her maa der altsaa skjæres selv om det svier. At der drives fotball paa landsbygda er bare hyggelig, og det er ogsaa hyggelig at kunne ofre noget økonomisk i propagandamæssig retning der, naar man har raad til det.»

For ham selv, er nok kuttene også et kompromiss med egne verdier: «Personlig har jeg altid været stolt og fornøiet over vort demokratiske mesterskap. Der har været adgang for smaa som for store. Med ikke liten overvindelse maa jeg nok forlate den skanse av økonomiske grunde.»

Reidar Bergh sitt innlegg, og hans forklaring av valgene de tok, beskriver ikke bare den økonomiske situasjonen i norsk fotball. Det viser tydelig også at Mjøndalen IF allerede før 1924 er blitt en klubb å regne med i fotball-Norge, ikke bare sportslig, men også økonomisk. Folk går på kamp for å se Mjøndalen – på tross av at de holder til på landsbygden. «De bedste fotballsteder økonomisk set er paa landsbygda, undskyld uttrykket, Lillestrøm, Eidsvold og Mjøndalen. De bedste fotballbyer er forholdsmæssig set Horten, Fredriksstad og Bergen. Drammen og Kristiania kommer saa, men de er mere kræsne.» - runder fotballpresidenten av, før han slutter med en oppfordring til spillere og publikum i årets Norgesmesterskap.

«Maatte spillere og publikum vise den ro, den balance, som hører med til god sportsmanship. Glem ikke at det er en hæderlig sak at tape. Jeg vil slutte med at lægge ind et godt ord for dommerne rundt omkring. Gjør ikke disses stilling ubehagelig ved skrik og skraal, ved udisiplinert opførsel.

Reidar Bergh.»

Det er altså ingen tvil om at fotballinteressen var stor og at Mjøndalen var ei fotballbygd langt over snittet, allerede for 100 år siden. Noe Martin Østgård sitt svar beskriver godt, når han av Østlands-posten, den lørdag 11. mai 1963 blir spurt om det var slik at fotballdilla hersket i Mjøndalen disse årene:

«Det er ingen overdrivelse å si at stedet var folketomt når vi spilte våre viktig kamper. Noen av våre innbyggere kom hjem etter kampen og oppdaget til sin store forskrekkelse at hjemmet hadde hatt ubudne gjester. Mjøndalen var et eldorado for kriminelle individer på de store fotballsøndager.»

«Rivende sikkert gaapaaspil»

Vi fikk hjemmekamp i andre runde, og motstander Tønsberg hadde heller ikke en reiseavstand som tok fotballpresidentens nattesøvn. Mjøndalen var favoritter på forhånd, men at sifrene ble slik de ble hadde nok ikke mange trodd. Iallfall ikke signaturen «Corner» i Nyt Land, onsdag 27. august 1924.

«Tønsberg Turn blev nedsablet i Mjøndalen.  9—1.

Det var med bange anelser endel interesserte søndag drog til Mjøndalen for at se Turn spille.  Man hadde ventet et tap, men at det skulde bli saa stort som 9—1 hadde vel de færreste drømt om. Imidlertid er det vel straks bedst at gjøre opmerksom paa at saa slet som resultatet 9—1 viser, spilte de ikke. Første omgang f. eks. var der lange perioder hvor Turn helt hadde spillet, men forwards klarte aldrig at fuldføre et angrep.

Anden omgang hadde Mjøndalen ledelsen av spillet uten dog man kan si at der var noget press. Alle Mjøndalens maal, undtat det 8de som kom ved straffespark, var resultatet av hurtig opløp med lange, haarde skudd. Mjøndalen overrumplet Turns lag aldeles med et rivende sikkert gaapaaspil og med kombinationer som med den haarde fart virket helt forbløffende.

Turns maalmand hadde en særlig uheldig dag og slap ind i kampens første min. hele 3 maal som fra den store avstand de blev avskudt absolut burde været avverget. Dette satte naturligvis spillelysten og motet betydelig ned hos de andre spillere som allerede fra et tidlig stadium ansaa slaget for tapt.

Spillet blev planløst og uberegnelig, særlig spilte forwards helt elendig, helt uten taktik og plan og var Ikke til at kjende igjen fra de seneste kampe. Forsvaret slet dog i og klarte lange perioder at holde ballen oppe hos motstanderen.

Første omgangs resultat var 4—0 og anden 5—1. Maalantallet var altfor stort og maa tillægges en nervøs og uheldig keeper. Mjøndalen var ubetinget bedre lag end Turn selv om de sidste hadde spilt i vanlig form, men et resultat 4—1 hadde været passe og retfærdig. Turn hadde et par gode chancer til maal, men var uheldig med skuddene som gik i stængene.

Paa Mjøndalens lag spilte alle jevnt godt og var i det hele tat et jevnt og samspilt lag uten svake punkter og bør hvis skjæbnen ikke er for haard mot dem med hensyn til motstander i 4de runde kunde naa semifinalen. Hos Turn skuffet samtlige, men maalmanden mest. Laget hadde en uheldig dag og hadde igrunden tapt kampen allerede efter 5 minutter.

Dommeren Lütcherat, Kristiania, var mindre god og hadde en del besynderlige avgjørelser.

Corner.»

Overskriften i Buskeruds Blad dagen etter kamp, var lystigere enn nedsablingen i Nyt Land. De tro til med «En straalende sportssøndag», hvor Strømsgodset og Mjøndalen hadde kvalifisert seg for tredje runde, mens Ballklubben ble slått ut av Uræd. Mens de hyllet sportssøndagen var de mer lunkne til kvaliteten på kampen i Mjøndalen, men de ga i alle fall Mjøndalen ære for rundens største seier og det største «maalantal» hittil i mesterskapet. «Mjøndalen fortjente at vinde kampen, men de kunde jo greid sig med et mindre maalantal» konkluderer Buskeruds Blad.

Av de andre lokale denne runden gikk altså Drammen Ballklubb ut etter tap mot Urædd, Godset gikk videre med seier over Gjøa, mens Drafn også avanserte til tredje runde etter å ha slått Ready 3-1.

«Spritmathcen paa Horten»

I forkant av tredje runde kan vi i Buskeruds Blad, torsdag 28. august lese at fotballpresidenten igjen er bekymret for reisekostnader, når både Brage og Kvik må ta veien helt fra Trondheim til Drammen og Mjøndalen, mest sannsynlig for å tape – ifølge samme Bergh. En enda større nøtt for fotballforbundet er at Fredrikstad og Larvik Turn på dette tidspunkt ennå ikke har klart å avgjøre sin kamp i første (!) runde på tross av fire kamper med tilhørende ekstraomganger. En ironisk og en smule sarkastisk Bergh påpeker at «skilsmisse er ellers ikke vanskelig at oppnaa her i landet, men i fotball er det helt utelukket.», men «før lillejulaften burde de nu se til at komme fra hinanden». De to siste kampene mellom lagene har gått i Horten, og presidenten bruker mye plass på å frustrasjon over det han kaller «Spritmathcen paa Horten». Spritforbudet har i hans øyne slått helt feil og folk drikker både mer og mer åpenlyst enn før. «Til Hortenskampen var 2000 av de 3000 tilskuere paavirket i mere eller mindre slem grad av drikkevarer. Jeg tar ikke for haardt i. Og i krokene drakk ingen, nei da, de tyllet i sig aapenlyst hvor de sto eller sat.»

Det viste seg til slutt å være mulig å skille Fredrikstad og Larvik Turn, i god tid før lille julaften også. Larvik Turn trakk det lengste strået og gikk direkte til tredje runde, hvor de slo ut Drafn. Med det var de klare for fjerde runde og Mjøndalen, som gjorde som Bergh spådde og sendte trønderne hjem med tap i bagasjen.

Mjøndalen nevnes allerede nå av enkelte aviser som et av finalelagene. Som for eksempel Arbeider-Avisa, som fredag 29. august melder i forbindelse med Trondheimslagene Brage og Kvik sine turer til Østlandet: «Det er Brage vi må sette vår lit til. Kvik har efter min mening fått en av finalistene mot sig, og deres chanser i Mjøndalen er unektelig mindre enn små.»

«Mjøndalen gaar op i 4de runde»

Mjøndalen fikk altså spille hjemme på egen grusbane i kampen mot Kvik. Trønderne leverte på forhånd inn en protest på dette valget, da de hadde hatt bortekamp i forrige, og også mente sportslige grunner tilsa at kampen burde gå på deres gressbane fremfor vår «stenhaarde» grusbane. Trondhjems Adresseavis kan den 29. august melde at Kvik tross protestene «reiser i aften» med nattoget – med sitt beste lag. Samme avis meldte dagen etter kampen at Kvik, på tross av problemer med et hardt og uvant underlag, spilte overraskende godt, og like gjerne kunne vunnet kampen … Vi overlater derfor like godt referatet til Buskerud Blad.

«Kvik, Trondhjem, spilte igaar i Mjøndalen mot den derværende fotballklub om retten til at gaa op i Norgesmesterskapets 4- runde. Kampen var imøteset med megen interesse. Efter Mjøndalens store seir 9—1 over Tønsberg turnferening forrige søndag var de fleste tilbøielig til at holde paa hjemmeklubben som seirherre endskjønt man var klar over at Kvik vilde yde haard motstand. I kampens første 20 minutter blev der spillet med plan og energi hos begge hold for at sikre sig det ledende maal. Kvik hadde flere farlige opløp, bl. a. flere cornere, men alle angrep blev avvist. Mjøndalen, som ogsaa har hat gode chancer, tilriver sig den sidste del av omgangen det meste av spillet og det ene angrep paa Kvikmaalet følger efter det andet. Efter 35 minutters spil lægger Mjøndalens i. v. ballen i nettet efter en sentring fra y. h. Denne bedrift holdt straks efter paa at bli kopiert, men maalmanden opfanget et haardt skud. 5 minutter efter kan Mjøndalen notere nr. 2; i. h. lægger ballen ut til y. v., som arbeider sig frem og scorer meget flot. Med litt held kunde maalmanden avverget dette.

Anden omgang var for en væsentlig del Mjøndalens, som med korte mellemrum hadde farlige angrep paa Kvikmaalet. Trønderne, som optraadte meget sympatisk paa banen, syntes næsten helt at ha mistet humøret. De fik nu sjelden istand et planmæssig angrep, og naar det forekom, blev det tilbakevist av Mjøndalens sterke forsvar. Litt hurtigere avleveringer og ditto fart hadde utvilsomt været bra. Efter et kvarters spil faar Mjøndalen sit 3. maal; senterløperen lægger op for i. h. som meget pent besørger den ind i Kviknettet. Det 4. maal blev en kort tid efter lagt ind av i. v. efter et delikat samspil av i. og y. h. Kvik tar sig en periode sammen og presterer et virkelig pent samspil som med litt held burde ha resultert i maal. Det blev imidlertid Mjøndalen som endnu en gang scoret, denne gang ved senterløjperen efter et pent samspil av hele løperkjæden. I kampens sidste minutter har Kvik 3 skud mot maal, men keeper redder og Mjøndalen stod ved matchens slut som seirherre med 6—0.

Kampen var gjennemgaaende meget god. Mjøndalen fortjente seiren, men Kvik paa.sin side burde jo hat et par maal, specielt under spillet i første omgang. Klubben kan imidlertid godt være bekjendt av at bli utslaat av Mjøndalen, som nu har et udmerket lag. Der er energi, pen ballbehandling og samspil hos de karene. — Dommeren, Lagesen, var meget god.»

Av de lokale var det nå kun Strømsgodset og Mjøndalen igjen. Godset slo ut trønderske Brage etter ekstraomganger, mens Larvik Turn som nevnt sendte Drafn ut av cupen.

Frykt, undervurdering og storm i media

4. runde/kvartfinaler – 7. september

Selv om Mjøndalen nettopp har lagt to kalasseire bak seg, er den største bomben til nå seieren over et av datidens storlag, Sarpsborg FK, i første runde. Nå, en uke inn i september, har vi kommet til fjerde runde og kun åtte lag står igjen. Følgende kamper skal spilles:

Brann – Strømsgodset (på Frogner stadion i Kristiania)
Lyn, Gjøvik – Aalesund (på Hamar)
Mjøndalen – Larvik Turn (På Odds stadion i Skien)
Odd – Urædd (i Larvik)

Jarlsberg og Larviks Amtstidende har sett på de gjenværende lagene i sin utgave lørdag 6. september. De konkluderer med at «av de fra foregaaende aar kjendte favoritter er nu bare 3 tilbake, nemlig Brann, Odd og Larvik Turnf.». Men - legger de til – «vi maa absolut regne Mjøndalen iaar som et av de gjenstående toplag, ogsaa paa basis av deres præstasjoner i fjoraarets mesterskap.» Avisen slår videre fast at vinneren av Lyn, Gjøvik - Aalesund kommer til å tape sin semifinale – uansett hvem de møter der, og de er også trygge på at Brann og Odd vil vinne sine kamper, og er klare for semifinale. De er derimot mer usikre på om «mesterskapets store navn Mjøndalen» skal klare å slå ut enda en av de store. Det er kun underlaget som gjør at avisen med tvil faller ned på Larvik Turn som en favoritt - «Som vi vet spiller Larvik udmerket paa gresbaner, bedre end på grus.»

Også Larviks-mannen «Argus» utrykker sin bekymring i Nyt Land, samme dag. «Argus» frykter at Mjøndalen kan gi ham en «vældig dukkert», men lander likevel på en knepen seier til Larvik – selv om hans gode venn på Øvre Halsen er villig til å vedde imot:

«Min gode ven og partifælle Hansen fra Ø. Halsen sier riktignok at jeg er gal og han sætter en fersk stomp* paa en Mjøndalen-seir. Turnguttene maa saaledes hænge i og redde byens ære og skaffe mig den stompen. Den vil komme godt med mens jeg venter på semifinalen.

Argus »

*(stomp er en type brød)

Selv om Larvik-supporterne og den lokale pressen preges noe av usikkerhet og nerver, så holder de fleste andre en liten knapp på Larvik Turn. Så også vår brune venn Reidar Bergh – « … omkamper er noget skrap, og da Turn har været på Odds Stadion før, saa spaar jeg en beskeden seir for dem». Signaturen H. H. i Buskerud Blad er enig – «Da kampen spilles på græs, holder jeg paa Larvik ...».

Det skulle vise seg at Jarlsberg og Larviks Amtstidende hadde all mulig grunn til bekymring, og Argus måtte se langt etter noen fersk stomp.

«Turn led et voldsomt nederlag for Mjøndalen»

Overskriften sto å lese i Østlands-posten den 8. september. Lokalavisen ved signaturen «A.S», var skuffet over eget lags prestasjoner, og ditto imponert over bruntrøyene. «Det er morsomt aa se et nyt navn gjøre sig gjældende opigjennem rundene som Mjøndalen iaar, og det er ikke nogen tilfældighet. Det blir ikke så let å nekte det lag aa spille i finalkampen.» Videre fremhever de spillet til vår ytre høyre, Sigurd Andersen, som noe av det beste som er levert «paa disse kanter av en høirewing».

Vi gjenopplever kampen gjennom konkurrenten, Jarlsberg og Larviks Amtstidende sitt referat samme dag:

«Mjøndalen—Larvik 3-0 (0=0 og 3=0)

Anker Nilsen blev ødelagt og Turn faldt sammen.

Kaampen i Skien igaar paa Odds græsbane blev en katastrofe for Turnerne. — Første omgang laa Turn for en del over helt til Anker Nilsen blev ødelagt ved et stygt spark, 10 min. før byttetid. Omgangsresultatet blev 0—0.

I 2den halvlek er Mjøndalen blit mere scenevante paa græsset og tar straks offensiven. De scoorer ved indre høire, for øvrig efter en paatagelig offsidesituation, da det er gaat 6 min. Turn blir nu helt deprimert og leverer et spil som ikke er et B-lag værdig. Anker er saagodtsom kampudyktig og det maa næsten kaldes et held at ikke Mjøndalen forøker sit maalantal til 2 før efter 29 min. — ogsaa nu ved ytre høire. 5 min. senere løper ytre venstre ind nr. 3. Dette mål burde keeperen absolut reddet. Med den store seir kan Mjøndalen gaa til en velfortjent semifinale. De har en udmerket løperrække og en solid halfkjede, likeledes en keeper som rækker langt.

I Turn var det neppe flere end Peder Hansen og Alf Hansen, som indfridde forventningene. Laget var ikke til at kjende igjen. Ingen energi og ingen «gnist». Det paagaaende lag fra Mjøndalen hadde begge dele og vilde sikkert seiret selv om ikke Anker var blit kampudyktig; men da vilde vel neppe maalantallet blit over 1—0.

Mjøndalen optraadte i drakter nøiaktig lik Ørns og hadde også meget av spillet tilfælles med Hortensguttene. Banen var fin og knustør, idet det ikke hadde faldt en draape regn vestenfor Eidanger. Støvet laa her tommetykt.

Det var merkelig at høre, hvordan Mjøndalens lag blev undervurdert, selv av folk som burde vite bedre. Man visste at fortælle at Turn vilde seire med 3—0. Det blev jo ogsaa 3—0, men en ganske anden vei end optimistene trodde.

Og hermed er altsaa Turn for 3dje gang paa rad utslaat i kvartfinalen.»

Fotballklage

Dagen etter, den 9. september, er semifinalene trukket, og Mjøndalen skal møte Brann på Gressbanen i Kristiania, mens Odd møter Lyn, Gjøvik på Drammens nye gressbane – Marienlyst. Jarlsberg og Larviks Amtstidene utroper først som sist Odd som Norgesmestre etter å ha slått Mjøndalen i finalen – i god tid før semifinalene er spilt.

Østlands-posten, tirsdag 9. september nøyer seg med å fastslå at Odd og Mjøndalen kommer til å møtes i finalen. (Det kan her være på sin plass å nevne at Brann i sin imponerende og grundige historiegjennomgang på sine nettsider, hevder at «i semifinalen ventet ukjente Mjøndalen».)

Som nevnt var ikke fotballsupportere mindre engasjert den gang for 100 år siden enn i dag. De hadde bare færre kanaler, og en litt lengre vei for å få utrykt sin frustrasjon, om de skulle nå et stort publikum. I nevnte utgave av Østlands-Posten har «Tilskuer» et langt leserinnlegg hvor han kritiserer «A.S.» sin hyllest av Mjøndalen, og mener tapet først og fremst skyldes eget lags mangler fremfor bruntrøyenes prestasjoner. «A.S» svarer kort opp og avslutter med en ørliten moralsk pekefinger til «Tilskuer»: «man skal aldrig sætte hælen på en faldens nakke.»

Min stemme får likevel «SIMPLEX», som på poetisk vis oppsummerer all skuffelse. Et eksempel til etterfølgelse for alle brune venner?

«Fotballklage

Vi visste at vi seirede,
det var en avgjort sag.
Men litt for tidlige feirede
vi fiendens nederlag.
Tre skud i maal han knaldede,
det var saa hjerteraat,
at ogsaa paa de skaldede
blev haaret næsten graat.

Tilbake drog vi sukkende,
for det var ingen spas*;
men Mjøndalen gik klukkende
av latter paa kalas*.
Paa «Høyers» de dinerede*
med sup* og øl fra fat,
vi andre inviterede
paa folkekjøkkenmat.

Til Mjøndalen faldt trende* maal,
til Larvik faldt der nul.
Og fienden drak saa Larviks skaal,
av sorger blev vi fuld.
Ja, de er med paa noderne
fra Drammen og til Skien;
vi mangler det i hoderne,
de har i deres ben.

SIMPLEX.»

*spas=moro, kalas=fest, dinere=spise finere middag, sup=dram, trende=tre stykk

Mjøndalen var nå klare for semifinale etter å ha gruset en av favorittene på grass. Søndag 28. september venter fjorårets Norgesmester, Brann, på Gressbanen i Kristiania – landslagsarenaen fra 1919-1927. Mjøndalen er det siste av de lokale lagene igjen, etter at Godset tapte for Brann på Frogner – helt ufortjent, ifølge «E.» og «Sprinter» sine betraktninger i Buskerud Blad, mandag aften den 8. september 1924.

Energi og sportsånd

Semifinalen gikk altså på Gressbanen, landslagsarenaen på Holmen i Kristiania, hvor motstander var nok et storlag, og regjerende Norgesmester. Det finnes mange gode referater fra kampen, både i Bergenspressen, i lokalpressen og riksavisene. Vi følger kampen gjennom den kjente signaturen P. Chr. A. i Aftenposten, mandag 29. september.

…

Det var sikkert publikumsrekord for en semifinale. Veiret viste sig jo fra sin aller besto side med straalendo solskin og første høstkjølighet. Tidlig om morgenen laa taaken tæt over byen, men solen brøt saa uimotstaaelig igjennem, og formiddagen blev Græsbanens. Det var en tilstrømning av mennesker, som bare de aller største landskampe kan vise maken til. De beste plasser paa tribunen var revet bort paa forhaand, og den store sittetribune var praktisk talt utsolgt kl. 1. Av staaplastilskuere var det omtrent saa mange som paa siste danskekamp. Alt ialt var der ca. 10,000 tilskuere tilstede.

Begge lag mottages med stormende bifald, da de kom paa banen, og lodtrækningsceremonien var hurtig overstaat. Mjøndalens kaptein, Arthur Andersen, vandt lodtrækningen og lagene tok følgende opstilling regnet fra maal til ytre venstre:

Mjøndalens I. F.: Henry Kristiansen, Paul Blomquist, Einar Horne, Sigurd Horne, Martin Østgaard, Ivar Horgen, Sig. Andersen, Einar Andersen, Chr. Olsen, Arthur Andersen og Nils Nilsen. De tre Andersen'er skal være brødre og de to Horne'r likesaa. Chr. Olsen og Horne er velkjendte skiløpere.

Brann: Hofstad, John Johnsen, Kristian Johnsen, Arthur Jensen, Alexander Olsen, Johan Juhll, Laur. Eide, Casper Trumphy, Bjarne Johansen, Finn Berstad og Herbert Lunde.

Bjarne Johnson satte ballen i gang og saa var spillet startet.

Spillet.

Brann startet i aller høieste tempo og med utmerket spil, som periodevis var helt glimrende. Det saa ut som om bergenserne hadde foresat sig fuldstændig at ta pusten fra sine motstandere, og de første minutters spil støttet denne antagelse. Pasningene lykkes for Brann, mens mjøndølingene viser sig høist usikre og famlende. De første 12 minutters spil foregaar praktisk talt mellem midtlinjen og Mjøndalens maallinje. Alexander Olsen har første skud, paa lang avstand og tilhøire for maal. Ustanselig gaar Branns forwardrække til angrep og i det 12te minut kommer utløsningen. Finn Berstad dribler ypperlig, men mister ballen, idet han gaar omkring høire back. Bj. Johnsen følger ham i kjølvandet, faar ballen istedet og scorer paa kort avstand.

Bergenserne ledet 1—0.

Ganske uvilkaarlig, fuldsttendig som i Strømsgodset-matchen, slappet Brann nu av. Energien var utløst, tempoet nedsat, og det er Mjøndalen, som med maalet i handikap, nu spiller sig op. Situationen er i det 13de minut prekær for Brann efter et samlet angrep fra Mjøndalens forwards, og et farlig skud naar Kristian Johnsen i siste øieblik at forandre til hjørnespark.

Brann svarer med godt tilrettelagte angrep, men enten klikker det hos Bj. Johnsen i centrum eller saa er høirewingen noget for sen. Alexander Olsen spiller glimrende — en av sine store matcher — og forer sine forwards med delikate oplæg. Særlig har han mange ypperlige baller til ytre venstre Lunde. Man venter nu paa, at Brann skal øke forspranget, idet Mjøndalen hittil ikke — utenom indre venstres gode dribling — har vist at være helt jevnbyrdige. Imidlertid merker man, som sagt, denne slappelse i Brannlaget som scoringen var aarsak i; maalet uteblir stadig og det er istedet Mjøndalen som sakte og sikkert spiller sig op. Deres store sterke centerforward Chr. Olsen, som til at begynde med spilte forsiktig forsvarsspil, faar nu igang sin angrepsrække og deler bra ut til sine wings, samtidig som han et par ganger ved at skyte direkte paa et par baller viser at han er farlig foran maal.

Imidlertid tiden gaar og ingen av partene faar noget ut av situationene. Finn Berstad har omgangens anden store chance for scoring; han har driblet sig fri for forsvarsspillere, men skyter noget tidlig og utenfor.

Bergen leder i pausen 1-0.

Hittil hadde alt forløpet normalt. Bergenserne hadde spilt saa god fotball, som man ventet av dem i en haard cupkamp, og det nye lag, som alle var kommet for at stifte bekjendtskap med, har kun leilighets vist faat vist penere spil.

Imidlertid, den energi og den sportsaand, som har ført det nye lag gjennem første runde helt til semifinalen, skulde ogsaa i denne kamp feire sin triumf. Gradvis steg lagets effektivitet i anden omgang, spillerne blev efterhaanden bedre vant med Græsbanen, og sukcessivt fik de ogsaa lov til at spille ugenert av nervene, som sikkerlig ikke var iorden, da de startet kampen.

Forwardrækken begyndte saa et mere rolig og beregnet spil, og for første gang saa man ogsaa, at andre end indre venstre kunde kontrollere en ball og forsøke at gjøre noget selv ut av en situation. Baade centerforward og indre høire hadde spillet sig storartet op. I omgangens 10de minut

kvitterer Mjøndalen.

Efter et godt angrep spilles der et par gange frem og tilbake foran Branns backs, men ballen gaar over til ytre venstre, der er trukket ind paa banen, og scorer med en markball fra temmelig spis vinkel. Skuddet kom ganske pludselig, men det er spørsmaal om ikke Hofstad burde ha tat den ballen.

Brann signaliserte nu koncentration. Nu var det ikke længer at ligge og hvile paa en svak 1-0 ledelse: nu saa spillerne allerede det truende nederlag, som saa mange hadde spaad dem. Alexander Olsen spiller næsten bedre end i første omgang, men lar et par gange sit temperament løpe noget løpsk, hvad hans spil straks tapte paa. Venstre halfback Juhll skyter paa mængdens opfordring direkte paa lang avstand, og skuddet slaar haardt i stangen. Et par centimeter lenger til venstre og ledelsen hadde været gjenoprettet.

Med nød og neppe klarer saa Hofstad efter hjørnespark, og saa har Mjøndalens forwards atter gode angrep, hvori indre høire eftertrykkelig lægger for dagen, at han kan drible. Øieblikket efter

vinder Mjøndalen kampen.

Ytre høire er blit sluppet fri, og skyter direkte istedet for at centre. Ballen havner lavt hos Hofstad, men han fanger den let, men maa saa, da centerforward gaar paa, kaste ballen ut. Den gaar atter til ytre høire, som nu centrer høit til indre venstre. Hofstad gaar atter ut og hopper op for at naa ballen, naar den imidlertid ikke, den daler foran føttene paa indre venstre Arthur Andersen, som scorer. Det var da gaat 27 minutter.

I de siste 15 minutter byttet Alexander Olsen saa plas med Finn Berstad for om mulig at skaffe utligningen ved solo gjennembrud, mens Berstad gik ned som centerhalf. Byttet hadde utvilsomt været fordelaktigere med Bj. Johnsen, idet det hittil hadde været Berstad som hadde været rækkens farligste mand. Olsen opnaade ogsaa at faa spillet Johnsen fri en gang, men gjennemlægget var noget haardt, saa keeperen reddet med glans, og skud og angrep senere i omgangen reddet han med det skjær av held som gjør en god keeper fremragende. Selv da Alexander Olsen i siste minut header ind et, synes det, oplagt maal, faar han fingrene mellem og sikrer seieren.»

Legg merke til at journalisten her, som i mange andre av referatene, nevner motstanderlagets spillere med navn, men sjelden våre. Selv om mange spådde dette utfallet av kampen, og mange hyllet både laget og prestasjonene, så var Mjøndalen fortsatt en landsens jypling som yppet seg med de etablerte og spillerne var langt fra noen kjendiser - foreløpig. P. Chr. A. sin avslutning vitner om nettopp dette:

Signaturen P. Chr. A. sitt fulle navn var Peder Christian Andersen. Han var journalist, redaktør og Norges første fotballkommentator i radio. I tillegg var han med på å stifte Skeid-forløperen - SFK Njord, var reserve på landslaget i 1913, satt i styret i NFF og var også fotballdommer – med blant annet erfaring fra OL i 1924.

«Efter semifinalene»

Dagbladet, bringer onsdag 1. oktober noen klipp fra landets aviser. Her er noen uttrekk:

«Landsklubben Mjøndalen har bragt Buskerudfotballen lenger enn nogen Drammensklubb tidligere har maktet. Klubben fra det lille sted Mjøndalen med sine 2000 innbyggere, har vært istand til aa sette paa benene et lag som har vist de store byklubber vinterveien.

«Buskerud og Vestfold» fotballreferent gir sitt referat følgende trespaltede overskrift: «Den gamle landslagsstil feiret igaar triumfer.» Videre heter det: Mjøndalens lag spilte da det kom til hektene slik som der skal spilles i en cupkamp. Fart, kraft og paagaaenhet, utnyttede enhver chance, dog uten at spillet blev raat. «Bran» derimot hadde ikke saa lite av raat spill. Det er nu engang maalene som teller, og Mjøndalen, vet aa finne veien til maskene. Hvad hjelper det vel om teknikk og ballbehandling har naadd en høi grad av fullkommenhet, naar maalene uteblir?

Er da kraft, paagaaenhet og utholdenhet mindreverdige egenskaper i forhold til teknikk? Norsk fotball maa baseres paa de egenskaper som har bragt Mjøndalen saa langt iaar i vaare mesterskapskamper.

«Bergens Tidende» er ikke helt enig i disse betraktninger. Bergenskretsens formann Sverre Jensen skriver her:

Mjøndalen bestod av store og kraftige gutter, som tillike var sympatiske. Lagets styrke laa i dets løperkjede, som omtrent hele kampen igjennem la an paa shortpasningsspillet; det blev til sine tider vel meget overdrevet. Det er saaledes betegnende for at Mjøndalen fikk begge sine maal uten noget forarbeid. Forsvaret var godt, uten aa brilliere, og la meget sjelden sine utspill op for løperrekken. Av det indre forsvar var keeper best — og heldigst.

Branns lag var en blanding av godt og ondt. Dog spilte laget som helhet betraktet baade bedre og mere effektivt enn Mjøndalen og hadde av denne grunn fortjent aa vinde med 3 eller 2 mot 1. Imidlertid, «Brann» hadde chancene, men Mjøndalen heldet. Hofstad blev aldri utover de to ganger der blev scoret paa ham, satt paa nogen, prøve, og han burde iallfall tatt minst et av skuddene.

«Bergens Aftenblad» er med og anerkjenner villig Mjøndalens spill og gir samtidig Kristiania-publikumet et hipp. Bladet skriver:

— Mjøndalen overrasket oss. Jeg har ikke sett laget spille før, men trodde allikevel ikke det var istand til aa slaa Brann. Det er imidlertid en prestasjon som fortjener den største paaskjønnelse. Laget var i besittelse av en energi som var enestaaende. Fart og kraft hadde det til overflod. De spilte bedre jo lenger kampen led. Det var et jevnt lag, hvor ingen briljerte paa den annens bekostning. Det skal bli moro aa følge laget videre. Min personlige mening er allikevel at det ikke klarer Odd i finalen. Der tror jeg Odd med sitt intime og kraftige spill blir banemannen for Mjøndalens videre fremgang iaar.

… Publikum er der desværre ikke noget godt at si om. Bortset fra den kontingent av Mjøndølinger som var tilstede, optraadte publikum saa usakkyndig at folk med forstaaelse av fotball kanske følte sig ilde tilmode.»

Etter å ha gått hele veien, og slått ut lag som Sarpsborg FK, Larvik Turn og Brann, var Mjøndalen klare for finalen i Norgesmesterskapet. Finalen skulle gå på Sorgenfri gressbane i Trondheim, og motstander var Norges suverene lag i 1924 – Odd. Skienslaget var så dominerende på denne tiden at en bydelsklubb i Trondheim i 1917 kopierte både navn og farger, før de tre år senere ga klubben navn etter bydelen de kom fra – Rosenborg, men Odds farger beholdt de.

---

Tredje og siste del - selve finalen - kommer lørdag.