Drømmen lever

Siste kamp i en på alle måter annerledes sesong, venter i morra. Håpet om sene høstkamper med en Eliteserieplass i potten lever fortsatt, selv om flere brikker må falle vår vei. Gutta, som skal gi oss nye drømmer neste år, har fortjent at vi møter opp og viser at de har bygda i ryggen uansett utfall på Nadderud.

Annonse:

Fortsatt lov å drømme

Vi reiser til Stabekk for å hente vår første seier på Nadderud siden 1970. Etter tap i 2013, 2015 og 2019, ble det uavgjort i 2020 og 2021. Med andre ord, en kreativ statistikk tilsier seier. Hvilket vi må ha, om vi ønsker å avslutte sesongen med kvalikkamper. I veien for denne drømmen står ikke bare Stabæk, men også Ranheim og Sandnes Ulf. Med mindre vi slår Stabæk med mer enn seks mål, er vi avhengig av at Sandnes Ulf taper lokaloppgjøret mot Bryne. Ranheim møter et Start som slåss med KFUM om fordelene som tredjeplassen gir. For oss holder det med uavgjort i denne kampen for å passere Ranheim. Så i prinsippet er det dette som gir oss kvalik: Seier til oss, tap til Sandnes Ulf og uavgjort eller tap til Ranheim.

Avhengig av resultater lørdag, vil vi ende et sted mellom det 22. og 25. beste laget i Norge. De siste 10 årene har vi endt et sted mellom nummer 13 og 22 hvert år. Det er ikke dårlig av en klubb hvis ambisjoner har vært å etablere seg blant Norges 20 beste lag. Skulle vi i et år med store endringer, ende to til fem plasser under den langsiktige målsetning, er det fortsatt ingen grunn til å henge med hodet.

Fra Jokke til Birhat

Etter å ha blitt vekket fra graven, og hentet tilbake til toppen av norsk fotball, av Vegard og Kenneth, skal vi nå bevise at vi kan stå på egne ben. Etter 17 år med mer eller mindre sammenhengende opptur, var det på tide med et lite girskifte. Ta en sjekk av fundament og grunnmur, og gjennomføre nødvendig vedlikehold og oppussing etter noen sesonger med fokus på drøm og overlevelse.

Vi har vært bortskjemt med personligheter med ok fotballferdigheter. Mads, Ulrik, Rhett, Christian og mange flere har satt sitt preg på laget og klubben i 17 år. Gode spillere, ingen store stjerner på den norske fotballhimmelen, men de har alle skrevet seg inn i brune hjerter. De har gitt klubben mye sportslig, men har også levert mye utenfor banen. De har vært med på å forme oss, men klubben har også vært med på å forme dem. Klubben har ikke blitt stor på grunn av disse menneskene, vi har blitt store sammen. Grunnmuren har ligget der siden 1910 - rom og innredning har i alle år siden vært påvirket av et solid fundament, gode verdier og en brun tradisjon.

Vi starter ikke på nytt. Både på banen, på sidelinja og ikke minst blant supportere og frivillige finnes tonnevis med erfaring og århundrer med tradisjon. Jokke, Martin og Benjamin binder det gamle sammen med det nye. Vi har et rekruttlag med stadig flere spillere som tar ansvar på et høyt nivå. Der de tidligere måtte hvile seg på A-lagsspillere, klarer de seg nå fint uten. Birhat startet sesongen med mange innhopp på MIF2. Utover året har han blitt en viktig spiller for laget, og på lørdag kom han på banen i sin første A-kamp - sammen med spillere som spilte sin første kamp i brunt flere år før Birhat begynte på skolen.

Med nesten et halvår på å forbedre fysikk, spilleforståelse og samspill, skal det bli spennende å følge våre unge, lovende mot neste sesong. Veteranene føler nok ungdommens pust i nakken.

2023 blir et bra år, men 2022 er ikke over. La oss samle mange brune venner på Nadderud, og gjøre vårt for at bygda vår skal prege nok en Eliteserie-kvalik!

Annonse fra Obos-ligaen: