En annen dans

Søramerikanske rytmer og nordafrikanske appelsiner

Det er ikke lett å se koblingene mellom jugendbyen på Sunnmøre - bygget opp rundt torskefiske og tekstilproduksjon - sensuelle rytmer fra Buenos Aires og en appelsin fra Nord-Afrika. Likevel er det nettopp her vi finner forklaringen på både draktfarge og tilnavnet «Tangotrøyene. Det vil si, jeg fant forklaringen i AaFK sin jubileumsbok «Tango siden 1914».

1913 var tangoens år i Europa, med tango-te, tango-kjoler – og en egen tango-farge. Fargen var oransje, som den nordafrikanske appelsinen med nesten samme navn som dansen – tangerin.

Når Aalesund FK sine grunnleggere året etter skulle bestemme seg for draktfarge, forkastet de raskt blå og hvitt, som var fargene til rivaler i samme fylke. Rødt var heller ikke spesielt populært hos klubbstifterne, som hadde sin bakgrunn som funksjonærer og sønner av handelsfolk og forretningsdrivende. De hadde derimot fått med seg tangofeberen året før, og valget falt på appelsinens oransje farge. Høsten i stiftelsesåret 1914 var draktene ankommet, og AaFK møtte til treningskamp på Devoldmarka iført sine nye drakter – «tangofarvet trøie og blaa benklær».

Det er altså lagene med norsk toppfotballs to mest unike drakter som møtes på lørdag. Herman Ekeberg, Lasse Olsen, Magnus Sylling Olsen og Quint Jansen har alle vist at de trives i drakter det ikke går tusen av på dusinet, og har ikledd seg både den oransje og den brune drakta i sine karrierer. Herman valgte sågar å gjøre sunnmøring av seg etter at han la fotballskoene på hylla, men det banker fortsatt et stort brunt hjerte i den sympatiske mjøndølen.

Lørdagens motstander rykket, som Vålerenga, ned fra Eliteserien i forkant av denne sesongen.  De kommer rett fra et stygt tap mot Raufoss, og med en foreløpig 15. plass er det nok ikke ro og harmoni som preger klubben. Situasjonen er likevel ikke helt ukjent for tangotrøyene, som er vant til en tilværelse mellom første og andre nivå. Både klubb og supportere vet at hverdagen i OBOS er tøff, og at veien tilbake for å svinge seg med de beste er tornefull.

Ingen dans på roser

Vålerenga må mer enn 20 år tilbake for å finne erfaring fra samme situasjon. Det vil si at store deler av fansen ikke har minner om annet en kamp på øverste nivå. Da kan det være tøft å få bank av «en gjeng med bønder». For en bondetamp derimot, er skadefryd en av mange syndige, men lovlige gleder i supporterlivet.

Enga-bloggen «Aperopet» sin rant etter 5-3 tapet, var derfor en nydelig topping på søndagens kamp, som et deilig brunt sjokoladetrekk over en stor, hvit softis en solrik maidag – nesten litt for mye av det gode. Men bare nesten. Utbruddet i artikkelen «Velkommen til helvete – OBOS-ligaen» avdekker først og fremst skribentenes fullt forståelige frustrasjon over situasjonen de og laget befinner seg i, men også en god porsjon arroganse og manglende kunnskap om det som faktisk er deres virkelighet i dag – nivå to i norsk fotball. Nivået under KFUM. OBOS-ligaen trenger ikke være et helvete, den kan være ganske artig om dere bare gjør dere litt kjent.

Før dere møter lag som Egersund og Åsane, gjør dere litt kjent med klubbene og de som spiller på laget. Hadde dere gjort dette før kampen på Consto, ville dere visst at Sivert, en «nobody med fortid i Fana», har limt ballen rett i krysset fra dødball før. Eller at den sindige gutten fra Hønefoss også tidligere har servert lissepasninger som den som ga «en annen ung og ukjent spiller» mulighet til å sette inn 5-1. Dere ville også hatt kjennskap til Alie Conteh. «Guttungen», landslagsspilleren og toppscoreren fra Sierra Leone, som ydmyket Oslos bohemer ved å score hattrick som innbytter i sin andre, ikke tredje, OBOS-kamp.

Søndagen ble en nydelig dag i regnet for alle oss med brune hjerter, men nei, Aperopet, det var ikke et høydepunkt i vår historie. Vi har kamper som dette hvert år, så kanskje, bare kanskje, vil den komme på topp-tre listen – for året. Svaret får vi når vi begynner å møte noen av lagene høyere opp på tabellen. De gode lagene i ligaen.

Jo før dere innser det, jo bedre – OBOS-ligaen er ingen dans på roser.

Brinders dans

En av tingene som gledet meg mest på søndag, var selvtilliten gutta sto frem med. De visste at de var gode nok, de visste at Vålerenga var fullt mulig å slå – de hadde trua på seg selv og det de gjorde. Når Brinder først danset forbi Juklerød, og deretter svingte forbi Ambina, så var han ikke i tvil om at han også kunne passere Juklerød gang nummer to. Brinder visste at han kunne komme seg forbi hvem som helst i blått, og skulle de stoppe ham, måtte det bli på ulovlig vis. Det var en glede å se en Brinder Singh som struttet av selvtillit, og trist å se ham forlate banen med skade. Jeg håper han tar med seg selvtilliten og den gode følelsen inn i opptreningen som venter, og med tilbake på banen når han igjen er klar. Det skal mye til for å stoppe en Brinder, og et Mjøndalen, med selvtillit og trua på seg selv – Oslos tredje beste lag er ikke nok.

La det svinge!

Vi som ser på, kan ikke gjøre stort med utholdenheten, teknikken eller fotballforståelsen til de på banen, men vi kan gjøre noe med selvtilliten og med innsatsen. Vi kan ikke bidra til Skogens O2-opptak gjennom engasjement på sosiale medier, eller ved å synge på Consto. Men vi kan gi ham trua på at han kan stoppe en hvilken som helst spiss i OBOS, og vi han få ham til å løpe enda litt lenger og trøkke til enda litt hardere i duellene. Og det skal vi gjøre enten motstanderen heter Vålerenga eller Levanger, og samme om vi leder 5-1 eller ligger under 0-3. Det sier seg selv når behovet er størst.

Det er ikke når gutta bobler av energi og selvtillit de har størst behov for vår støtte. Det er ikke når Sivert bøyer frisparket i lengste kryss, det er når usikkerheten får ham til å sende ballen tilbake Kinn han trenger oss, den tolvte mann. Vi vet hva de kan og hva som bor i dem, vår jobb er å fortelle dem dette når de tviler selv. For å få til dette trenger vi så mange sjeler og struper som mulig. Ta turen bort til oss på lørdag, bli med på å fylle feltet med supportere og sang, og gutta med guts og selvtillit!

Sammen skal vi sørge for at det svinger på tribunen, så får gutta sørge for å lede an i dansen på matta.