En utenomjordisk makt fra Skotselv

Det er høst, og det betyr at det igjen er kvalikdrama i Mjøndalen. Slike dramaer er vi godt kjent med, for vi har opplevd det en rekke ganger i moderne tid.

Mens vi står midt oppi forberedelsene til to ubeskrivelig viktige kamper mot Jerv, er det verdt å minnes hva vi dreiv med i disse dager for ti år siden. For kvalifiseringsdrama er med på å mobilisere det beste i oss, som da horder av MIF-supportere sang gutta til seier på Toten forrige lørdag. Og vi kan jo skru klokka litt tilbake for å høste ytterligere inspirasjon.

I 2014 var det begynt å bli ikke helt utenkelig at MIF kunne være å finne på øverste nivå igjen, selv om det ikke var mer enn åtte år siden klubben hadde rykket opp fra tredje divisjon etter et kjempedrama på Braskereidfoss. For etter seks seire på de åtte første kampene kunne bruntrøyene gå i 17. mai-toget hjemme i Mjøndalen som serieledere.

Dobbeltkamp mot Brann i potten

Sandefjord og Tromsø satte imidlertid MIF grundig på plass utover i sesongen. Men med 51 poeng hadde laget fra bygda med de store drømmene berget tredjeplassen og et kjempeutgangspunkt for å bli det laget som skulle opp mot Brann fra Bergen i kvaliken. Aller først måtte Fredrikstad og Bærum imidlertid nedkjempes.

Fredrikstad ble grei skuring, og da trodde de fleste at det var gjort, siden Bærum overraskende hadde slått ut Kristiansund og dermed sikkert ikke hadde mer å gi. Men det skulle vise seg å være feil. Grundig feil.

For den 15. november i 2014 tok Mjøndalen imot de gulsvarte fra Kadettangen. Det var kaldt i været denne lørdagskvelden, men hjemmelaget føyk ut av startblokkene. Både Magnus Sylling Olsen, Christian Gauseth og Sanel Kapidžić hadde store sjanser i første omgang, men til pause var resultatet fortsatt 0-0.

Krevde utenomjordisk påvirkning

Også i andre omgang produserte MIF sjanser, men som så ofte før når et lag skaper og skaper uten å skåre, så begynte lufta å gå ut av ballongen. Da skjedde det uunngåelige.

Tokmac Nguen – Godset-gutt fra Drammen, men for sesongen i Bærum – jobbet seg nedover høyre side og sendte ballen inn til Kristoffer Tollås, som satte den forbi en sjanseløs Ivar Forn. Bærum ledet plutselig 1-0, og MIF gikk mot å misse dobbeltkampen mot Brann.

For mot slutten klarte ikke bruntrøyene, som hadde skapt så mye tidligere i kampen, annet enn å sende lange baller inn i feltet til Bærum, noe deres to meter høye polske målvakt Grzegorz Flasza lett plukket én etter én.

En forestilling om noe overnaturlig, noe allmektig, noe som kan gripe inn og endre begivenhetenes gang uten at det helt lar seg forklare ut fra den kunnskapen menneskeheten har samlet seg gjennom millioner av år på planeten Tellus, finnes i de aller fleste kulturer. Hvordan det er i Skotselv vites vel ikke helt, men akkurat denne kvelden skulle imidlertid frelseren vise seg å komme derfra.

For tre måneder før hadde nemlig Kenneth Karlsen fått i stand en avtale med kameratene fra Hamar om en overgang ut sesongen for tidligere MIF-junior Magnus Sylling Olsen. Skotselvs største sønn etter Poul Lauritz Aass hadde fått en brukbar karriere etter at han forlot Buskerud for å studere i Oslo, men nå hadde han endelig kommet hjem.

Og to minutter på overtid bestemte Magnus seg for å skyte, selv om vinkelen egentlig var død og det var umulig å skåre. Men forsynet grep inn, ballen traff stolpen og gikk så i beinet til den utmanøvrerte Flasza før den trillet over streken. Ut fra ingenting hadde Mjøndalen utliknet. Og Gud hadde åpenbart tatt på seg drakta med MIF-logoen på.

Likevel – vi kunne ikke være helt sikre, for innen dommer Døvle hadde blåst av kampen, hadde han også sendt vår egen gud av banen. Christian Gauseth var nemlig svært tøff i en takling av senere lagkamerat Tokmac Nguen bare noen sekunder etter at spillet var satt i gang igjen etter målet. Dermed gikk MIF til ekstraomgangene med ti mann – mot Bærums elleve.

Detroniserte motstanderen

Men likevel gikk det veldig greit. Bærum virket fullstendig tomme for krefter, til tross for at de var en spiller mer på banen. I første ekstraomgang var det imidlertid mest en stillingskrig, men MIF-supportere med neglesprett kunne i hvert fall beroliges av at Bærum ikke var så veldig gode.

Det var likevel ikke spilt mer enn drøyt to minutter av siste ekstraomgang da flesteparten av de 1.602 tilskuerne kunne eksplodere av glede. Kinny Grewal kom fossende oppover høyresida og fant omsider Skotselvs gud inne i feltet. Sylling Olsen banket til igjen fra skrått hold – og igjen gikk ballen i nota. Hjemmelaget ledet omsider kampen, og til tross for ti mann var det fortjent.

MIF til himmels

Det var liten tvil om hvor seieren kom til å ende da Sanel Kapidžić ble felt av Flasza fem minutter senere. Da måtte Flasza også ut, MIF fikk straffe – og Joackim Olsen Solberg var nådeløs mot Bobby Warshaw, den amerikanske midtbanespilleren som tok på seg keeperdrakta i polakkens fravær. MIF ledet 3-1, og Kapidžić kunne lobbe ballen over den stakkars amerikaneren og fastsette sluttresultatet til 4-1 minuttet før slutt.

- Den sprøeste fotballkampen jeg har vært med på, sa Vegard Hansen til media etter kampen. Men laget var vel knapt noen favoritt mot mektige Brann fra Bergen når lagene skulle møtes over to kamper helga etter. Det måtte vel bergenserne klare, til tross for at sesongen hadde vært miserabel. Eller?

Hvem vet – kanskje vi skal mimre litt om det også i løpet av november?