Gammel tradisjon

En nær perfekt rekke

Den ene har fått navn etter bygdas gård, den som huset sagfuten og som ble rik på plank fra oppgangssagene i Hagatjernsbekken. Den andre har fått tilnavnet «Plankebyen» etter alle sagbrukene langs Glomma. Men det er ikke bare i trelasten Fredrikstad og Mjøndalen har tilhørt adelen. På 30-tallet var klubbene fullstendig dominerende i fotball. Samtlige år fra 1931 til 1940 spilte enten Mjøndalen eller Fredrikstad NM-finalen, med unntak av 1939. Vi nådde finalen seks ganger, Fredrikstad fem. Ikke bare nådde de finalen, stort sett vant de den også. Bortsett fra 1931 ble alle vunnet av ett av disse to lagene. FFK vant fem, og vi vant som kjent tre. I -38 og -40 gikk finalen sågar mellom de to sagbruksbygdene. Finalen i -39, som ødelegger den perfekte rekken, ble vunnet av Sarpsborg, byen Fredrikstad opprinnelig ble bygget for å erstatte, etter at den ble brent av svenskene i 1569. Sarpsborg nådde finalen etter at de slo ut oss i kvartfinalen, og rødtrøyene fra plankebyen i semifinalen.

Det er med andre ord to lag som har satt sitt preg på norsk toppfotball i nær 100 år, som møtes på Fredrikstad Stadion søndag kl. 14.00

400 kamper i brunt

Joackim Olsen Solberg har kanskje ikke satt sitt preg på norsk toppfotball i 100 år, men han har definitivt satt sitt avtrykk i Mjøndalen, og på klubbens tredje storhetstid. Jokke har vært med på å gi sjel til den brune klubben, og hjerte til den brune drakta. Det finnes kanskje ikke bedre bilder på vår opptur de siste 17 åra, enn det av Jokke som feirer med Mjøndalsflagget på Marienlysts grønne gress i 2019, og som planter flagget der to år senere. På samme gamle gress som vi mistet herredømmet i 1991, tok vi makta tilbake palmehelgen 28 år etter. Smørblide mjøndøler, som hadde drømt om dette i tre tiår, messet om 2-3 øl påsken ut.

Ikke mange har fått og gitt så mye juling, både fysisk og verbalt, som den høyreiste hissigproppen fra feil side av elva. Den litt umodne, uslepne unggutten som kom til klubben i 2008, har blitt en voksen mann, en ressurs og et forbilde for dagens unggutter. En kulturbærer. For oss som står på sidelinjen er det fint å høre 33-åringen mane de unge, og motivere dem til innsats under kamp. Juling gir han fortsatt, både verbalt og fysisk, men nå som kaptein og ikke som læregutt.

Mange har gratulert Jokke med ny kontrakt, men det er også på sin plass å gratulere klubben for å ha sikret seg signaturen til en av klubbens store profiler for to nye år. Det gleder et brunt hjerte.

Det kan limes mange baller i vinkelen, og plantes flere flagg på Marienlyst på to år.

Gratulerer med de 400, Joackim Olsen Solberg – vår Jokke!