Hva skal barnet hete?

Eller iallfall det nye felleskontoret på Solsiden?

Annonse:

Vi synes ikke navnet «Felles kontor» er så sprekt, og har heller lyst til å hedre en gammel MIF-helt med å få kontoret oppkalt etter seg.

Men DU kan være med på å bestemme hvem! Vi har plukket ut ti kandidater som er aktuelle. Du kan stemme her, og i slutten av neste uke vil vi avsløre hvem som har fått flest stemmer. 

Klar? Her kommer kandidatene i alfabetisk rekkefølge:

--- Einar «Gubbe» Andersen ---

En kandidat til å være den største i MIF-historien er muligens Einar «Gubbe» Andersen. Talentet viste seg raskt, og allerede som elleveåring skal Gubbe ha debutert for MIFs B-lag. Og som sekstenåring – i 1921 – var Gubbe fast på A-laget til Mjøndalen. I 1933, 1934 og 1937 skulle MIF gå helt til topps i Norgesmesterskapet med Gubbe på laget. Han fikk også landskamper, men kun tretten. Mange mente den gang at det var altfor få.

Gubbe regnes også som opphavsmann til slagordene: lagånd, innsats og kameratskap - ord som fortsatt er rettesnoren i Mjøndalen Idrettsforening.

Gubbe fikk tretten landskamper, noe mange mener var for lite. Her i kamp mot Sverige i 1931.
Gubbe fikk tretten landskamper, noe mange mener var for lite. Her i kamp mot Sverige i 1931.

--- Steinar Aulie ---

196 centimeter høy forsvarskjempe som aldri spilte for andre klubber enn MIF. Steinar var den naturlige kapteinen for det berømte juniorlaget til MIF som tok NM-gull 1977. Etter finaletap i juniorfinalen 1978 tok Steinar steget opp på A-laget. Med sitt sterke hodespill, gode spillerforståelse, smarte plasseringsevne og evne til å dirigere forsvarsrekka etablerte han seg fort på A-laget og markerte seg som en midtstopper på høyt nivå. Etter en prikkfri kamp og en viktig scoring mot serievinneren Viking høsten 1982 ble Steinar tatt ut til A-landslaget mot Kuwait.

Etter karrieren kjenner vi ham godt fra familiebedriften Aulie Lompebakeri, et lokalt firma som har stått side om side med MIF i lokalsamfunnet i flere tiår.

Steinar Aulie i ferd med å skåre mot Stjørdals-Blink i 1977.
Steinar Aulie i ferd med å skåre mot Stjørdals-Blink i 1977.

--- Kenneth Karlsen ---

Kenneths gode venn Vegard Hansen ønsket å løfte MIF fra tredje divisjon og oppover i seriesystemet. En suksessformel ble da å få med noen rutinerte gamle spillere med erfaring fra høyere nivå, deriblant Kenneth. Etter et par år og to opprykk byttet Kenneth rolle fra spiller til leder. Resten av historien kjenner de fleste. Det ble bygget ny stadion, og sportslig fortsatte fremgangene helt opp til Tippeligaen. Kenneth var sentral på alle fronter. Han er en byggmester av dimensjoner, både når det gjelder bygging av anlegg, organisasjon og klubb.

Alle bruntrøyer er evig takknemlige for innsatsen han la ned! Kenneth er mere brun enn blå!

Mjøndalens spillere feirer Kenneth Karlsen etter at MIF reddet plassen i Eliteserien 2019. Foto: Sjur Stølen / Digitalsport
Mjøndalens spillere feirer Kenneth Karlsen etter at MIF reddet plassen i Eliteserien 2019. Foto: Sjur Stølen / Digitalsport

--- Per Terje Markussen ---

Per Terje - også kalt «PT» og «Makkern» - regnes nok av mange som tidenes største i MIF historien, ihvertfall etter krigen. Per Terje markerte seg for alvor på nasjonalt nivå sammen med en generasjon unggutter som tok MIFs første (og foreløpig siste) junior-NM-gull i fotball i 1977. Han endte med 419 offisielle (og cirka 600 uoffisielle) kamper for A-laget, noe som var rekord i en årrekke inntil Joackim Olsen Solberg tok den i 2023. Selvfølgelig var det Per Terje som scoret seiersmålene som sikret både seriesølv i 1986 og skalpen til Werder Bremen i 1987.

Per Terje var et unikt balltalent og en flott person som alle med brune hjerter er meget glade i og stolte av.

Per Terje Markussen blir overfalt av lagkameratene etter seiersmålet mot Werder Bremen i 1987.
Per Terje Markussen blir overfalt av lagkameratene etter seiersmålet mot Werder Bremen i 1987.

--- Runar «Jekka» Nilsen ---

Runar var keeper på a-laget fra 1960 til 1974. Disse årene var en periode der MIF igjen reiste seg mot toppen i norsk fotball. Høydepunkter var cupfinale i 1968, europacupspill mot Cardiff i 1969 og opprykk til øverste nivå i 1971.

Han var også keepertrener i flere tiår i MIF. I utrolige 56 sammenhengende år hadde han roller i MIF, hovedsaklig som keepertrener. Kenneth Karlsen prøvde å gi ham lønn, men Runar nektet!

MIF betød veldig mye for ham, og Runar var en klubbmann med store brune bokstaver. Dessuten var han en jordnær og nøktern kar og ikke en type som tok stor plass. Men når det var Branna SLÅ etter seire, var han ikke vond å be!

Runar Nilsen stilte sporty opp sammen med navnebror Tor Christian da laget manglet målvakter til lagbildet før 2019-sesongen.
Runar Nilsen stilte sporty opp sammen med navnebror Tor Christian da laget manglet målvakter til lagbildet før 2019-sesongen.

--- Marit Hval Olsen ---

Marit er en levende legende i MIF, æresmedlem og en ekte dugnadslegende. Hvis man googler ordet "dugnad" burde et bilde av Marit komme opp!

Hun er selve overhodet og dronning i støttegruppa i MIF. Marit er limet i hele MIF og har vært det i mer enn femti år! Hun ivaretar spillere, frivilligkorpset, alle ansatte, kampdelegater, presse, dommere, vakter, sponsorer, pensjonerte spillere og motstandere. Blant annet viser hun stor omsorg for nye spillerne som kommer til klubben.

Nylig fylte hun 80 år og viser absolutt ikke tegn på å trappe ned! Mjøndalen, MIF og hele fotball-Norge er glade i Marit.

Marit Hval Olsen fylte åtti år i august, men viser ingen tegn til å trappe ned.
Marit Hval Olsen fylte åtti år i august, men viser ingen tegn til å trappe ned.

--- Saihou Sarr ---

Et ekte MIF-ikon som ble den første afrikanske spilleren som etablerte seg i norsk toppfotball da han kom fra Gambia til spill for MIF i 1976. Han ble en publikumsfavoritt på Nedre Eiker, både med sin eminente teknikk på banen og sitt blide og omgjengelige vesen.

Etter snaue fem sesonger var utdannelsen fra Idrettshøyskolen på plass og Saihou vendte tilbake til Gambia.

Men Mjøndalen-samfunnet hadde satt sine spor, han og familien vendte tilbake til Norge og etterhvert Mjøndalen. Og her har han vært siden.

Saihou Sarr vant hele Mjøndalen både med sine ballferdigheter og ikke minst glimtet i øyet.
Saihou Sarr vant hele Mjøndalen både med sine ballferdigheter og ikke minst glimtet i øyet.

--- Boye Skistad ---

Boye entret toppfotballen som juniorlandslagsspiller i 1964, og siden har han vært en del av fotballen i Mjøndalen – og toppfotballen i Norge. Fra midten av 60-tallet til han ga seg i 1980, var han en viktig del av et MIF-lag som befant seg helt i toppen av norsk fotball. Til sammen fikk han med seg 330 A-kamper, én cupfinale, ett seriesølv og to landskamper som aktiv fotballspiller.

Boye har fått alle klubbens utmerkelser, og har vært æresmedlem siden 2001. For sin innsatts for norsk toppfotball har han også mottatt Kniksens Hederspris.

Boye har satt spor langt utover Mjøndalen, og er fortsatt en engasjert frivillig i klubben.

Da det var krise i 1992 kom Boye Skistad inn som MIF-trener - og reddet nesten plassen.
Da det var krise i 1992 kom Boye Skistad inn som MIF-trener - og reddet nesten plassen.

--- Egil Solberg ---

Egil er med sine 320 kamper nummer fem på listen over spillere med flest opptredener i brunt. Totalt fant Egil nettmaskene 70 ganger på 150 kamper på øverste nivå. Stor fart, godt hodespill og god spilleforståelse i tillegg til to gode skuddføtter gjorde Egil til en fryktet motspiller og en viktig brikke på laget som hevdet seg helt i toppen gjennom hele 70-tallet. I 1972 ble han toppskårer i 1. divisjon som den eneste MIF-spilleren gjennom tidene.

Egil fortsatte å jobbe for klubben også etter sin aktive karriere, og har hatt verv som sportslig leder, nestleder og økonomisk ansvarlig. Fortsatt finner du Egil i frivillig arbeid for klubben.

Egil Solberg - eneste MIF-spiller som har blitt toppskårer på øverste nivå. Og glad i ribbe og surkål.
Egil Solberg - eneste MIF-spiller som har blitt toppskårer på øverste nivå. Og glad i ribbe og surkål.

--- Joackim Olsen Solberg ---

«Jokke» kom som krokstadramp til Mjøndalen i 2008. 16 år senere er han kaptein på laget og et forbilde og idol for unge fotballspillere i Eiker. Han topper dessuten lista over spillere med flest kamper for klubben og passerte utrolige 430 kamper i fjor – og tallet er fortsatt økende. I en tid hvor spillere oftest følger penger og muligheter, er slike som Joackim Olsen Solberg sjeldne.

Det er ingen tvil om at Jokke har et stort brunt hjerte som banker for klubben, fansen, laget, bygda og fotballen. Om krokstadrampen kanskje har blitt mer voksen og fornuftig, så går han på banen med det samme hjertet utenpå drakta.

Det er bare én Jokke i Norge.

Jokke jubler etter skåring mot Kristiansund i 2016.
Jokke jubler etter skåring mot Kristiansund i 2016.

 

Annonse fra Obos-ligaen: