Idyll
På selveste sankthansaften får vi besøk av en tigerflokk fra Vestlandets egen sørlandsperle. La oss innlede sommerens lange, lyse og late dager med litt ekte sommeridyll i Mjøndalen.
Eventyrlig fra sørlandsbyen på Vestlandet
Den lille kystbyen ligger midt i det særegne og kontrastfylte landskapet som starter vilt og vakkert med smale veier og hårnålssvinger i Åna-Sira, før det endrer totalt karakter og møter Jærens milde, grønne sletter med sine mosegrodde steingjerder og lange hvite strender.
«Okka by» ligger skjermet for Nordsjøens krefter i le av Eigerøy, og ble i 2007 kåret til Norges vakreste småby. Det er ikke vanskelig å være enig i denne kåringen om du rusler rundt i Egersunds smale, buktende gater, gjennom gammel, sjarmerende trehusbebyggelse på jakt etter et sted å spise, en pose ferske ræger på kaia, eller en skummende, iskald halvliter fra byens eget brygghus.
Byen er mer kjent for sommeridyll enn fotball – hittil.
Bortsett fra fire sesonger på 50/60-tallet og en sesong før krigen, altså før det moderne seriesystemet ble innført, har Egersund IK til nå aldri spilt høyere enn nivå tre. Frem til 2012 befant de seg i hovedsak på nivå fire, med noen få besøk på nivå tre og fem. I 1984 var de faktisk en plass unna opprykk til andrenivå, men i stedet ble det nedrykk året etter.
I 2011 kom de på en andreplass bak Start 2 i 3. divisjon, men siden førstelaget til Start rykket ned kunne ikke andrelaget rykke opp, og Egersund overtok plassen og opprykket. Den plassen holdt de på frem til de i fjor vant avdelingen på bedre målforskjell enn Lyn.
Før de rykket opp i OBOS, og begynte å herje med større navn, var klubben fra Okka by en av mange klubber i bredden – en du sannsynligvis ikke hadde hørt om. Men du har kanskje hørt om Veton og Valon Berisha? Hva med Bengt Sæternes, Johan Lædre Bjørdal eller Zlatko Tripic? Fire av disse er oppvokst i Egersund, og for alle fem har Egersund vært et steg på veien til en stor fotballkarriere.
Byen med Norges største fiskerihavn er med andre ord ikke bare en stor produsent av sjø- og båtteknologi – de har også produsert noen store navn i norsk fotball.
Tøft møte – for OBOS
EIK ble av mange spådd å få det tøft i OBOS-ligaen, og både «Blaker’n» og TV2 plasserte de tigerstripede helt nederst på tabellen. «Det blir en helt ny tilværelse for Egersund, og den kommer til å treffe dem knallhardt i ansiktet» - var dommen fra TV2 sine eksperter. Etter snart halvspilt serie ligger de på tredjeplass – ett poeng unna direkte opprykk og 14 poeng fra fjorårets Eliteserielag, Ålesund, på direkte nedrykk.
Så langt er det OBOS-ligaen som er truffet knallhardt av Egersund, og ikke motsatt.
Stabæk lurer nok fortsatt på hva som traff dem de siste tretti minuttene av kampen på Nadderud i mai. 4-0 ble til 4-5 etter at nysigneringen Andreas Helmersen puttet to av sine totalt 11 mål i denne kampen. Ingen har scoret flere mål enn klubben som ble spådd rett ned, og i tillegg til nevnte Helmersen, vet også Magnus Lankhof Dahlby hvor målet står. På søndag må han muligens overliste sin egen fetter, Johannes, om han skal plusse på noen nettkjenninger i statistikken.
Fyr og flamme
Våre gutter vet også å finne veien til nettmaskene. Åtte mål på de tre siste kampene, og bare en målløs affære, plasserer oss langt høyere på scoringslisten enn på tabellen. Kun fire lag har kunnet feire mål oftere enn oss, og i kampen mot Ulf viste både Meinhard og Brenden at de har målteft. Fem mil nord for Norges vakreste småby bød Bringaker, Vogt og resten av gutta på litt sommeridyll i sol og regn. 2-3 smakte som reker og hvitvin på kaia, og vi tar gjerne en porsjon til av det samme på søndag.
Meinhard viste frem et tenningsnivå på høyde med Slinningsbålet, og om laget fortsetter som i Sandnes blir det full fyr og en idyllisk St. Hans-feiring på Consto.