Kongelig forsvar

Kongens Vinger

Da bygda ved Glommas bredd, etter kongelig beslutning, fikk sin festning for å forsvare oss mot angrepsvillige svensker, falt det lett å endre navnet fra det litt unnselige Vinger, til det mer prangende Kongens Vinger – Kongsvinger. Skogsbygda like ved svenskegrensa hadde altså tidlig et godt forsvar på plass, og omtrent 230 år senere fikk vingerfolket oppleve angrepsfotball. Kampen mot Lillestrøm Fodboldklub i 1907 endte 0-0. Til tross for en 2-3-5 formasjon, var nok festningsbyen fortsatt best i forsvar.

Både Kongsvinger og fotballen har endret seg på de 115 årene, som har gått siden den første kampen. Fra 1982 til 1999 hadde klubben 17 sammenhengende sesonger på øverste nivå, og de rød/hvite fikk med seg en sølv og to bronse fra serien. I cupen var semifinalen lenge et slags nemesis. De nådde fire semifinaler, og ble slått ut i alle. Inntil de i 2016 sendte en kjenning av oss, lenger øst i Drammen, hodestups ut av cupen, og med det nådde sin første finale.

Årets lag er nyopprykket i OBOS. De befinner seg, som spådd, et lite stykke unna opprykkstriden, men på foreløpig trygg avstand til nedrykksplassene. Tre av lagets fire seire, og 12 av 17 poeng, er tatt på Gjemselund. Lagets største profil er fortsatt 36 år gamle Adem Güven. Angrepsspilleren har imponerende 113 mål på 248 kamper for laget fra Kongens Vinger.

Forsvarskongen

I Mjøndalen har vi få festninger, men vi har alltid hatt et godt forsvar. Vi setter pris på spillere som skiller seg ut, og som byr på mer enn fotball. Særlig på midtstopperplass virker vi å ha bygget en enorm kompetanse på å dyrke frem profiler, som står frem både på og utenfor banen.

Markus Nakkim er en av disse.

Sist gang Nakkim startet en kamp på benken, var for Vålerenga 1. desember 2019. Stedet var Consto og motstander var Mjøndalen. Ved full tid kunne han, fortsatt fra benken, se bruntrøyene juble hemningsløst over fornyet eliteseriekontrakt, etter å ha slått hans Enga 1-0. Ett år og 27 dager senere sto han sliten og jublende i brunt, på Vålerengas hjemmebane, etter selv å ha sikret seg og sin nye klubb eliteseriespill 2021, ved å sette inn seiersmålet mot Sogndal syv minutter på overtid.

Markus signerte i mars 2020, og i sin første sesong spilte Oslo-gutten samtlige kamper fra start, og gjennomførte imponerende 2665 av 2700 mulige minutter på banen. Altså totalt 35 minutter på benken. I 2021 sesongen gikk han kun glipp av 90 minutter – en kamps karantene for gule kort. Dette er ganske utrolig når vi vet at en midtstopperplass i Mjøndalen ofte involverer både blodige hodebandasjer og noen gule kort.

På tross av sin lave alder, og forholdsvis korte tid i klubben, har Markus rukket å bli en lederskikkelse på laget, og elsket av supporterne. Markus Nakkim fremstår som en klubbspiller, i en tid hvor slikt ikke nødvendigvis er normalen.

På søndag reiser vi til Kongsvinger for å ta tre poeng, og for å hylle en mann som har lagt igjen litt av sjela si i våre vegger. Mange spillere kommer og går, men en håndfull ønsker du å følge videre selv om fargen på drakta ikke lenger er brun. For en som synger seg hes med 3050 på tribunen, og får opp

tempoet på løpeturen med «Loud» på øret, er det litt trist å se en som Nakkim forlate bygda og Consto.

Men det er ikke vanskelig å takke for innsatsen i brunt, og å ønske vår forsvarskonge all mulig lykke videre!