La høsten komme

Fra faste til fråtsing

Vårsesongen ble mager hjemme, men til tider et gilde borte. Statistikken så langt, plasserer oss på nedre halvdel av listen over ligaens hjemmelag, ikke langt over streken. De åtte oppgjørene på Consto har ikke helt innfridd forventninger eller drømmer. En enslig seier foran eget publikum er ikke nok, og metter på langt nær sulte fans sin hunger etter noe å feire. Vi håper vårens strenge faste avløses av lettsindig fråtsing.

På bortebane er situasjonen motsatt - vi er tredje beste lag, kun ett poeng bak direkte opprykk. De sju kampene på fremmed gress har gitt oss flere av de opplevelsene som gjør at en overnervøs fotballsupporter stiller opp kamp etter kamp. Kamper som disse er svaret på spørsmålet du stiller deg selv etter tap: Hvorfor gjør jeg dette? Vi er på høyde med de beste, viser god moral, tro på oss selv og egen plan, og ikke minst – vi gir oss aldri. De fire borteseirene har blitt avgjort i det 88, 87, 87 og i det 94 minutt. Tre av de fire har vi snudd fra å ligge under, til å vinne. Det blir god stemning av slikt.

God deal

Vi har en smal stall, og det har gjort oss sårbare - både A-laget og rekruttlaget. Meinhard, som tross ung alder utgjorde mye av rutinen i laget, forsvant tidlig ut med skade. Tokstad sin erfaring har vi heller ikke fått så mye nytte av i kamp, da han også måtte ut med skade. I sommer har vi, litt som forventet, mistet Quint, og vi har mistet toppscorer Lien. Quint var viktig med sin erfaring og ro, og vil bli savnet, men i tiden han har vært her har Skogen tatt store steg, og blitt en solid midtstopper. Når han til og med har begynt å ikle seg den blodige bandasjen og ferske sting i panna, er det lett å få assosiasjoner til andre brune stopperhelter, som Rhett, Ulrik og Sondre. Tiden har også gitt Adrian og Skogen seks nyttige, ekstra måneder å bygge relasjoner, og dette sammen med den nylige leieavtalen med Rasmus fra Bergen, gir tro på høsten. Tiden taler også til fordel for store deler av troppen, som mange både er ferske på dette nivået, og som lagkamerater.

Quint og Lien har begge gitt oss mye dette halve året. Vi som klubb har fått rutine, poeng, seire, mål og penger. Tilbake har vi gitt begge hjelp på veien til å oppnå sine mål og drømmer. Det må vel være en god deal?

Bring’em on

Lien har gitt oss ti mål og millioner på konto. Summen tilsvarer noen hundre-tusen per mål, i tillegg til den sportslige verdien. For en supporter som setter pris på borteturer, var likevel den største verdien opplevelsene på Levermyr, Høddvoll og Ekstra Arena, samt positive tilskudd og bekjentskaper på tribunen; som mor Strømland, far Lien, en solid kompisgjeng - og bestemor. Alle engasjerte fans blant brune. Alt vil bli savnet - ikke bare målene.

Vi har ikke vært bortskjemt med målgarantister i Mjøndalen, og Kristian vil bli savnet. Men samtidig er salget en bekreftelse på at vi gjør noe riktig, og pengene gir noe av den tryggheten vi trenger økonomisk. Dessuten har vi en sulten Bringaker, som er mer enn klar til å ta over rollen. En Bringaker, som på grunn av skade, ikke debuterte i brunt før i 9. runde. En debut som resulterte i mål, og som han har fulgt opp med å sørge for at andre kommer på scoringslisten, og selv holde metallet varmt og i bevegelse. Med Lien i Nederland er det plass til en ny målgarantist i troppen – en plass Mathias kjenner, og garantert takker ja til.

Høsten er aldri kjedelig i Mjøndalen - og høsten - den starter med Hødd på Consto, lørdag.

Bring’em on!

Kjøp billetter her