Lagånd, innsats og kameratskap

Entusiasme

Når en klubb fra landsbygda har kunnet hevde seg i toppen av norsk fotball i 100 år, skyldes det ikke rike investorer eller nasjonale bedrifter med profileringsbehov. Når Mjøndalen har stått frem som en «pioner fra landsbygden» er det først og fremst takket være bygda selv – takket være mjøndølen, lokalt næringsliv og gode venner.

La det være sagt med en gang – enhver med hjerte for klubben eller bygda er en mjøndøl. Det er ikke pass, postnummer eller fødselsattest som avgjør fargen på hjertet.

1422 mennesker løste billett for å se første kvalikkampen mot Jerv sist søndag. Det var snø, sludd, mørkt og kaldt, men nesten ettusenfemhundre barn, voksne og gamle valgte å bruke søndagskvelden på den kalde betongen i flomlyset på Consto. 1422 virker kanskje ikke så imponerende om vi sammenligner med de 16.000 som så Brann i Bergen, men det var 5% av Bergens befolkning som møtte opp for å se om Brann kunne hente gullet hem, mens 17% av alle mjøndøler møtte opp for å hjelpe alle gutta i kampen for et liv i OBOS.

Legger vi til de frivillige som gir av seg selv og av sin tid, for at vi skal få muligheten til å gå på kamp, begynner vi å snakke om at en av fem hadde møtt opp på Consto. De siste fire hadde garantert fått med seg hva som skulle skje, og sannsynligvis også diskutert kampen i løpet av helgen. Beveget du deg utenfor eget hjem på lørdag eller søndag, fikk du garantert med deg en eller flere samtaler som handlet om kampen. På tur med bikkja diskuterte folk sannsynligheter, over hekken snakket naboer om laguttak, og på butikken gikk praten mellom venner og fremmede om søndagens kamp.

Samhold og identitet

Historisk har ikke pengene bodd i bygda vår. Pengene har hatt tilhold i byene rundt oss, mens arbeidskraften har bodd her. Men å ikke være rik, er ikke det samme som å være fattig. I denna bygda har folk stilt opp for hverandre, de har ytt etter evne, og de har holdt sammen – Lagånd, innsats og kameratskap.  Det har alltid gjort oss sterke, om ikke pengesterke. Med et solid samhold og en sterk identitet i bunn, har vi kunnet ta kampen med de som er større enn oss – og vunnet.

I 114 år har fotballen spilt en rolle i bygda, og i 100 år har Mjøndalen spilt en rolle i fotballen. Fordi vi engasjerer oss, fordi vi bryr oss, fordi vi bidrar.

Det endres ikke med resultatet på lørdag – men det kan endre resultatet.

Med lagånd, innsats og kameratskap på bane og tribune lørdag kveld kjører vi denne kampen dit vi vil. Mange har prøvd å selge skinnet før den brune bjørnen er skutt, men ingen har lyktes. Vi har stått i kampen før, og vet vet at når det drar seg til, og når alle bidrar, så er den brune bjørnen en umulig oppgave for de aller fleste.

Så skal vi fortsatt drømme stort i ei lita bygd, også på søndag.

Slik vi alltid har gjort.