MIF – Kongsvinger – et lite MIF-overtak

Hedmarkingene var nykomlinger i norsk toppfotball på 1980-tallet, og klarte å ligge i toppdivisjonen hele sytten sesonger på rad fra de rykket opp for aller første gang i 1982. Med små midler sikret rødtrøyene seg både medaljer i serien og E-cupspill, men på samme måte som for MIF skulle nedturen bli dyp og kreve sin mann for å snu.

Imidlertid skulle lagene møtes for første gang allerede i 1966. Lagene lå begge i 3. divisjon, i den avdelingen som ble kalt Østland Nordre. Mjøndalen hadde noe på gang, og da lagene møttes på Nedre Eiker 19. mai dominerte bruntrøyene banespillet. Men Fremtiden beklaget seg over manglende futt i avslutningene, og la skylda på at MIF-spillerne ble slitne etter lange dribleserier.

Imidlertid var det futt i avslutningen da Hans Jørgen Jensrud tok et frispark tre minutter før slutt. Markkryperen var så hard at ballen gikk i nettet, og dermed vant MIF 1-0 i det første møtet mellom klubbene. Returoppgjøret ble enklere – MIF vant greit 3-0 etter mål av Per Ryghseter, Boye Skistad og Sven Larsen. Og det endte med avdelingsseier og opprykk for bruntrøyene, mens KIL rykket ned til nivå fire.

Boye henger med

Lagene skulle møtes igjen i 1980, og fremdeles var Boye Skistad med. I våroppgjøret på Gjemselund var MIF klart best det første kvarteret, og Odd Magne Olsen sendte bortelaget i ledelsen. Men bruntrøyene sloknet helt, og Kongsvinger kunne utlikne på straffe etter en halvtimes spill. 1-1 ble også sluttresultatet.

Hjemme ble det en liknende kamputvikling, for KIL utliknet umiddelbart hjemmelagets ledermål da Boye Skistad sendte vertene i føringen på høsten. Men mål av Odd Magne Olsen og Arnt Kortgaard sørget for at MIF etter fire kamper mot hedmarkingene fortsatt hadde til gode å tape mot dem.

Det skulle endre seg året etter. For tapet i Mjøndalen høsten 1980 skulle bli Kongsvingers siste på en god, god stund. Da laget gjestet Nedre Eiker den siste maidagen i 1981, leverte de solid innsats i de bakre rekker og leverte strålende kontringsfotball og ga seg ikke før det stod 1-4 på resultattavla.

Odd Magne Olsen skåret i sin tredje kamp på rad for MIF mot Kongsvinger, men det var en mager trøst. Borte ble det uavgjort 1-1 etter at Arnt Kortgaard utliknet sent. Og det ble opprykk på bruntrøyene det året, med to poengs margin til Kongsvinger, som fulgte etter opp i 1. divisjon året etter.

Møttes endelig i første divisjon

For neste møte ble dermed i 1. divisjon. MIF bet godt fra seg i toppdivisjonen i 1982, og endte på en helt anstendig sjuende plass, kun tre poeng fra Bryne på andreplassen. KIL rykket opp, og kunne debutere på øverste nivå i 1983. Foran 3400 tilskuere skulle de imidlertid tape 0-2 hjemme for sultne bruntrøyer på det som etter hvert har blitt fotballens festdag, 16. mai. MIFs mål kom ved Jan Novak og Pål Forsnes – og ikke bare var det Novaks debut i 1. divisjon – det var også MIFs første borteseier på 20 måneder! På Nedre Eiker delte lagene poengene.

Etter 1983-sesongen måtte MIF imidlertid ta turen ned til nivå to igjen, men skulle slå grusomt tilbake. Stakkars Kongsvinger fikk unngjelde med hele ti baklengs over to kamper i 1985, og Odd Johnsen skåret seks av dem. På hjemmebane var det imidlertid Per Terje Markussen som leverte hat-trick da MIF vant 5-1 med sambafotball i juni, men Oddemann svarte med hele fire mål på Gjemselund.

Og det fortsatte i 1986, i hvert fall på hjemmebane. Men denne gangen var det Freddy Ørbeck som ble tomålsskårer mens Odd Johnsen forsynte seg kun med ett mål – det samme som Tom Gulbrandsen gjorde. På Gjemselund ble det 0-0 i det som var et av toppoppgjørene denne sesongen, for MIF vant sølv mens KIL tok bronsen – på samme poengsum, men med mye svakere målforskjell.

Nedturen kommer

MIFs overtak skulle imidlertid ikke vare. Året etter ble det uavgjort på Nedre Eiker – og nederlag i den famøse straffesparkkonkurransen som ble brukt til å avgjøre uavgjorte kamper denne sesongen. På Gjemselund vant Kongsvinger 1-0 og sendte MIF ned i 2. divisjon, hvor bruntrøyene skulle bli værende helt frem til 1992. Det mest bemerkelsesverdige med hjemmekampen i 1987 var at en halvtimes sammendrag ble vist på lokalfjernsyn et par dager etter kampen. Slikt var ikke hverdagskost i Norge på 1980-tallet.

Og da laget returnerte til toppdivisjonen hadde KIL holdt seg der hele tida. Det var også laget fra de dype skoger som var første motstander for MIF i comebacket – og det endte med nederlag. Kongsvinger skåret to, mens MIF ikke presterte noe som helst på hjemmebane foran 1838 tilskuere.

På bortebane skapte bruntrøyene så visst noe, for laget ledet 2-0 allerede etter 24 minutter. Men KIL kom tilbake og hadde utliknet ledelsen i løpet av de to neste minuttene! Rødtrøyene ga seg ikke før Hennig Friise hadde plukket seks baller ut av eget nett, og Fremtiden gav både Kai Petter Johansen og Per Terje Markussen ener på børsen.

Mjøndalen direkte på fjernsynet!

MIF sank som en stein gjennom divisjonssystemet, mens KIL holdt seg i toppdivisjonen helt til 1999. Lagene skulle derfor ikke møtes igjen før i 2009 – og da kunne også fjernsynsseerne se at Adrian Paul storspilte. MIF vant 2-1 hjemme på Nedre Eiker Stadion etter mål av Fabian Andersen og Erik Midtgarden – begge skapt av lynraske Paul. Kampen ble også sendt direkte på NRK, noe en langt fra var bortskjemt med i Mjøndalen.

Borte ble det imidlertid tap, men det var etter at MIF hadde sikret plassen med en imponerende 2-1-seier på hjemmebane over Hønefoss Ballklubb i en kamp som kanskje huskes mest for Mads Hansens mål – med glimrende forarbeid av Anders Rotevatn. Og mens MIF holdt plassen, så rykket KIL opp via kvalifisering til Tippeligaen.

Rhett ut i debuten

Men lagene møttes igjen i 2011. Lagene møttes i serieåpninga på Gjemselund, og det ble en semmer affære for MIF – og ikke minst debutant Rhett Bernstein. MIF jaget utlikning da amerikaneren fikk sitt andre gule kort for dagen med ti minutter igjen, og rett etter at bruntrøyene ble redusert til ti mann så punkterte Olav Tuelo Johannesen kampen for hjemmelaget. Hjemme sikret vi oss 2-2 etter mål av Joackim Olsen Solberg og Petar Rnkovic. Og MIF slet seg til overlevelse igjen.

Året etter ble MIF sett på som utfordrer til en kvalikplass. Og bruntrøyene vant begge kamper mot KIL – først tomålsseier på hjemmebane etter mål av Knut Rønningene og Anders Karlsen, før Erik Midtgarden og Kyle Helton sikret tre nye poeng på Gjemselund. Og MIF endte opp på kvalikplass det året – det begynte virkelig å smake fugl av Vegard Hansens menn.

Det begynner å smake fugl i Mjøndalen

I 2013 fikk imidlertid opprykkstoget et skudd for baugen da lagene igjen møttes i serieåpningen. Kun tolv minutter var spilt da Stian Aasmundsen brukte hånda for å holde ballen ute av eget bur, og det ble dermed en tidlig dusj for Vestfold-gutten. KIL skåret sikkert på straffesparket og styrte resten av kampen – men det var åpenbart for alle utenom dommeren på Gjemselund denne vårkvelden at MIF ble snytt for straffe da Espen Nystuen felte Pål Kirkevold etter en halvtimes tid. Det sa MIF-spissen, det innrømte Nystuen og det var også KIL-trener Stian Aasen enig i.

På hjemmebane fikk imidlertid Pål Kirkevold sin revansj. Vegard Hansen var suspendert, og Hans Erik Ødegaard ledet MIF til 3-0 mot Kongsvinger. Superspissen fra Re stod bak alle målene. Sesongen endte med ny kvalikplass (uten at det ble opprykk), mens Kongsvinger måtte ta den tunge veien ned en etasje.

Tre seire på rad og et nytt hat-trick

Siden MIF endelig rykket opp året etter, ble det ikke noe møte mellom lagene igjen før i 2016. Da hadde bruntrøyene åpnet nokså svakt, og lå på nedrykk i mai. Men så satte MIF-maskineriet i gang, og da Kongsvinger kom på besøk sent i juni, hadde ikke de brune tapt på fem kamper. Kongsvinger forsøkte, men klarte ikke annet enn å strø sand i maskineriet da mål av Joackim Olsen Solberg og Mathias Fredriksen sørget for 2-1 og MIFs tredje strake seier. Men på høsten ble et KIL i høstform for sterke – laget overrasket hele fotball-Norge under Luis Pimentas ledelse og spilte seg helt frem til sin aller første cupfinale. Mot MIF vant de 3-1 på hjemmebane. Etter en sesong hvor det svingte veldig for de brune endte begge lag opp med 49 poeng og dermed nye dueller også i 2017.

Og hjemmekampen i 2017 huskes for Ousseynou Boyes hat-trick. Anført av Boye i storform banket bruntrøyene laget fra de dype skoger hele 5-1! På bortebane så det også lyst ut da MIF ledet med fem minutter igjen – men en kollaps i sluttminuttene gjorde at alle poengene ble igjen i festningsbyen. Men vi fikk vår revansj året etter da Vamouti Diomande stod for kampens eneste mål på Gjemselund, før et MIF i opprykksform vant 2-0 hjemme etter mål av Quint Jansen og Tonny Brochmann – begge målene i løpet av de siste ti minuttene. Og da ble det også opprykk i november.

KIL-dominans etter nedtur

Mens bruntrøyene lå tre år i Eliteserien måtte Kongsvinger igjen ta den tunge turen ned til nivå tre, men rykket rett opp igjen. Mange trodde derfor det skulle bli lett match da KIL kom til Consto Arena i serieåpningen. MIF spilte i grønne og brune drakter – og Martin Rønning Ovenstad ble matchvinner i sin kamp nummer hundre for bruntrøyene. MIF hadde en fantastisk serieåpning og vant sju av de åtte første før det begynte å kladde virkelig – borte tapte vi 2-1, men en ung Sander Bratvold tente håpet med sitt første mål for MIF helt på tampen av oppgjøret. Likevel, det ble exit Vegard Hansen og en niende plass på tabellen.

Hardtsatsende KIL sikret seg den tidligere MIF-treneren før seriestart 2023, og Hansen gikk seirende ut da MIF kom på besøk til hans nye arbeidsgiver i april. MIF åpnet best, men Kongsvinger var mest effektive slik at de vant 2-0 i den eneste kampen Vegard Hansen så langt har hatt mot sin tidligere arbeidsgiver. For det ble exit Hansen også i KIL innen lagene møttes til den siste kampen på Consto Arena i 2023. Igjen føk MIF ut av startblokkene, men Kongsvinger tok ledelsen. Love Reuterswärd utliknet imidlertid før pause. Og mot spillets gang tok hedmarkingene ledelsen før de økte til 3-1 slik at Joackim Olsen Solbergs frispark kun ble et trøstemål. Men det var et flott mål, da.