MIF og Lyn – to heislag møtes

Viktige kamper er det imidlertid noen av, men mest i cupen. Det hele begynte imidlertid i Østlandsligaens Hovedserie, som vi har omtalt også tidligere i gjennomgangen av kampene mot henholdsvis Vålerengens IF og Moss.

Mjøndalen vant jo hele serien i 1927/28, og banket Lyn hele 6-1, uten at vi har klart å finne ut av hvem som skåret målene. Året etter ble Mjøndalen nummer tre, men vi banket Lyn enda mer – sluttresultatet ble 8-1 denne gangen, til tross for at Lyns stjerne Jørgen Juve hadde blitt flyttet ned i forsvaret.

8-1 ga ikke et riktig bilde

Storseier til tross – Buskeruds Blad var ikke helt fornøyd med bruntrøyene denne dagen, og mente at «6-2 vilde vært et mere rettferdig resultat». Et annet bemerkelsesverdig faktum her er at seks av Mjøndalens spillere het Andersen til etternavn – og av disse kom fem på skåringslista.

Lyn rykket ned fra Hovedserien denne sesongen, og lagene skulle ikke møtes igjen før i 1931. Da fantes ikke Hovedserien lenger, slik at det var i kretsserien lagene møttes. Her hadde Mjøndalen vært veldig gode, men Lyn begynte å få et lag som var på vei opp og frem – ikke bare ved hjelp av landslagets kaptein Jørgen Juve, men også kommende storspillere som Arne Brustad. Det hjalp imidlertid lite denne maidagen i 1931, for Erling Andersen banket inn tre mål, mens Jørgen Hval nøyde seg med to. Det ble tettere i 1933, men MIF gikk seirende ut også denne gangen – dog kun med 1-0.

I 1938 møttes Lyn og MIF som vinnere av hvert sitt distrikt til sluttspillet i Norgesserien. Bruntrøyene hadde vært helt overlegne i sin avdeling og tapt kun én av tolv kamper, mens Lyn hadde blitt utfordret sterkt av Drafn og til dels også Geithus. MIF måtte nok finne seg i et lite favorittstempel foran den første kampen, både på grunn av sin overlegenhet i distriktet, men også fordi laget hadde en hjemmebanefordel. Likevel – Lyn klarte å vinne 2-1 i Buskerud, og siden de også klarte å holde nullen på hjemmebane i returkampen var det klart at det var de som gikk videre og skulle møte et annet Lyn, nemlig navnebrødrene fra Gjøvik, i kvartfinalen.

Lyn vinner i cupen

Krigen kom, og herjingene det påførte landet fikk også betydning for fotballen. Mjøndalen var et betydelig svakere lag enn på 1930-tallet, mens Lyn var et av landets sterkeste lag i perioden rett etter krigen. Det var laget fra Oslo vest som ble første cupmester etter at krigen tok slutt, og på veien måtte MIF strekke våpen i fjerde runde, til tross for heroisk innsats i forsvarsrekkene.

Norgesserien kom i gang igjen fra høsten 1947, og bruntrøyene spilte i samme avdeling som Lyn. Disse lagene skulle også ta de to øverste plassene – med MIF et knepp foran, blant annet etter å ha vunnet begge kamper mot Lyn. Borte skåret Alf Svendsrud hat-trick, mens Harry Lislevand stod for kampens eneste mål i hjemmekampen. Året etter vant imidlertid Lyn begge kampene med 2-0.

Neste møte kom i landsdelsserien i 1956/57-sesongen. Dette var nivå 2 i norsk fotball, og i gruppa Østland Nordre dominerte Toten-lagene Raufoss og Kapp. Mjøndalen lå et knepp bak, mens Lyn havnet på delt poengsum med Vestfossen. MIF vant bortekampen 5-2 etter hat-trick av Sverre Vasskog, mens senere MIF-trener Åge Formo sørget for 3-1 hjemme sammen med Sigurd Hansen, som noterte seg for to skåringer i denne kampen.

Opp- og nedrykksbonanza for begge lag

Men det går opp og ned i fotball, og året etter var MIF det svakeste laget i sin avdeling. Lyn kjempet med byrival Vålerengens IF og Vestfossen IF om andreplassen bak Kapp, som vant ganske suverent. Bruntrøyene tapte begge kamper mot Lyn denne sesongen med 1-4. Det ble nedrykk.

MIF kom raskt tilbake til landsdelsserien etter kvalifisering mot Aurskog, og Lyn stod på motsatt banehalvdel igjen i 1959/60. Det ble tett mellom lagene, og borte ble det 3-3, mens MIF vant 2-1 hjemme etter en fabelaktig kamp, skal vi tro avisreferatene. Likevel var det Lyn som vant avdelingen og rykket opp, mens MIF ble nummer to i comebacket.

1960-tallet skulle bli Lyns store tiår. For MIF ble det vanskelig, men på slutten av tiåret var det tydelig at laget var på vei tilbake til gamle høyder. Lyn hadde imidlertid vunnet sitt første seriemesterskap i 1964 og blitt blant de tre beste hvert år siden 1963 samt kommet til cupfinalen i 1966, slik at det var en massiv motstander bruntrøyene skulle opp mot i kvartfinalen i cupen den 27. august 1967.

Lagleder Trygve «Trusj» Halvorsen håpet at laget skulle gjøre en hederlig innsats, uttalte han til DT-BB før kampen. Og hederlig ble det. Det var en kalddusj da favorittene fra hovedstaden tok ledelsen etter en fin MIF-start, og verre ble det da Harald «Dutte» Berg la på til 2-0 midtveis i første omgang.

Kom nærmest å tukte cupmesterne

Men MIF viste mental styrke. I løpet av to minutter sørget Asbjørn Kristiansen og Boye Skistad at lagene var like langt, og 2-2 var pausestillingen. Bruntrøyene produserte også flere sjanser utover i andre omgang, men Lyn og Dutte viste sin klasse da bortelaget tok ledelsen ti minutter før slutt. MIF mobiliserte til en sluttspurt, men Ola Dybwad Olsen punkterte kampen i det 89. spilleminutt. Lyn gikk hen og vant cupen det året – men MIF var det laget som kom nærmest å tukte Norgesmesterne.

Også året etter kom Lyn til cupfinalen – mot Mjøndalen! Andredivisjonslaget fra Buskerud hadde sendt både Vålerengens IF og Rosenborg ut av cupen, og hadde spilt seg frem til sin første cupfinale på tretti år. Lyn på sin side var serievinner og hadde sjansen – som aller første lag – til å vinne «The Double», altså serie og cup samme sesong.

Takket være den tøffe kvartfinalen året før visste Lyn hva som ventet og gikk ikke i fella hvor de undervurderte motstanderen. Og til tross for en tung og regnvåt matte på Ullevaal klarte MIF å ha seriemesteren i kne en god stund i første omgang. Det var nok litt mot spillets gang da Ola Dybwad Olsen sendte Lyn i føringen fem minutter før pause, men kampen vippet også utover i andre omgang. Jan Berg – som ikke var i slekt med de to Berg-brødrene Knut og Harald på Lyn-laget – økte imidlertid ledelsen ti minutter før full tid, og «Dutte» spikret kista godt igjen ikke lenge før sluttsignalet. Men MIF hadde lagt ned en heroisk innsats og gikk ned med flagget til topps, som DT-BB skrev etter kampen.

Stor MIF-dominans på 1970-tallet

I 1972 kunne bruntrøyene endelig debuterte i 1. divisjon. Lyn presterte – til tross for The Double og to sagnomsuste kamper mot Barcelona i Europacupen – å havne helt sist i 1. divisjon i 1969. Imidlertid rykket de rett opp igjen i 1970 før de tok sølv i 1971. Det var altså et av landets presumptivt beste lag som stod på motsatt banehalvdel på Nedre Eiker den 5. mai 1972.

Og det startet etter oppskriften da Ola Dybwad Olsen ga gjestene ledelsen etter en feilpasning i MIF-forsvaret. John Olsen utliknet med en gang. Det hjalp imidlertid lite, siden Lyn gikk rett i angrep og gjenerobret ledelsen. Dermed var pauseresultatet 1-2. Egil Solberg skulle sørge for balanse i regnskapet fem minutter ut i andre omgang. Boye Skistad tok ansvar og sendte ei kule i nettet fra langt hold, noe som sørget for at begge poengene ble igjen i Eiker-bygda. Borte ble det poengdeling etter at bruntrøyenes mål ble skåret av Egil Solberg.

I 1973 ble det nytt nedrykk for Lyn, og MIF vant begge kampene, først etter at Egil Solberg ble kampens eneste målskårer i Oslo, mens storspill sørget for at 3-1 burde vært mer i hjemmekampen skal vi tro avisreferatene.

Nå skulle ikke lagene møtes igjen i seriesammenheng før i 1984, men vi tar med at MIF sendte Lyn ut av cupen i 1979. Saihou Sarr stod for to av målene, mens Arnt Kortgaard – som senere skulle bli assistenttrener i Lyn – sørget for det siste.

Opp og ned – igjen

Og i 1984 ble Lyn til mos. Laget hadde lenge slitt med å hevde seg, og havnet sist i sin avdeling i 2. divisjon – bak Brumunddal! Mjøndalen vant avdelingen greit – men lå faktisk sist da Lyn var vertskap på Bislett 21. mai 1984. Arnt Kortgaard leverte en strålende kamp og jobbet iherdig for å forsyne trioen Per Terje Markussen, Odd Johnsen og Tom Gulbrandsen med baller. Først skåret Per Terje Markussen før Arnt sørget for de to neste målene selv. Lyn reduserte en gang, slik at det stod 3-1 til pause. Da Per Terje Markussen også ble tomålsskårer rett etter hvilen var kampen punktert, og han fikk også skåre kampens siste mål fem minutter før full tid.

Hjemme på Nedre Eiker ble det langt jevnere, men da innbytter Tom Fossum skåret sitt første mål for MIF og gav bruntrøyene en tomålsledelse ti minutter før slutt ble det klart at poengene ble igjen på bygda, til tross for et Lyn-mål rett etterpå. Lyn ble degradert til nivå tre, mens MIF tok turen opp i toppdivisjonen igjen.

I 1989 var styrkeforholdet imidlertid utliknet og vel så det. Begge lag spilte på nivå 2 og var utfordrere om opprykksplassene. Lyn trakk det lengste strået i begge kamper og vant 3-1 både hjemme og borte. Året etter var det imidlertid MIF som tok alle poengene – til tross for at Lyn rykket opp. – Äntligen. En mycket bra fotbollsmatch, var Leif Widéns nøkterne kommentar etter at guttene hans hadde slått serielederen på Voldsløkka i juni – midt under det pågående fotball-VM i Italia.

De siste møtene

Divisjonsforskjell til tross – MIF sendte Lyn ut av cupen i 1991 etter 3-2 i en festforestilling på Nedre Eiker Stadion. Lyn tok først ledelsen rett før pause, men Tommy Hansen og Per Ivar Fornes snudde kampen. Men Tom Sundby utliknet nesten umiddelbart. Per Terje Markussen gjorde imidlertid som så mange ganger før – han kom alene med målvakt, rundet denne og sendte ballen kontrollert i det tomme buret. Dermed vant MIF 3-2 og skulle møte Fyllingen i neste runde.

Det ble stopp i semifinalen i cupen, men bruntrøyene rykket opp til Tippeligaen. Lyn ble nummer fire i comebacket på øverste nivå, og kontrollerte også inn ettmålsseier i begge kampene i 1992. Det ble nedrykk – og lagene møttes for det som til nå er siste møte i seriesammenheng i 1996. Da hadde nedturen virkelig startet for MIF, mens Lyn ville opp igjen.

Gutta fra Oslo vest vant begge kampene og kunne gjøre comeback i Tippeligaen. For vår det ble det ørkenvandring i mange år. Lyn på sin side skulle det gå enda verre med – konkurs og full reorganisering var resultatet etter årevis med økonomisk kaos. Vi møttes igjen i cupen i 2013, og tidligere Lyn-spiller Bjarne Kortgaard Ingebretsen sendte MIF videre etter mål i ekstraomgangene.

Det blir helt sikkert tett og jevnt også på Nadderud fredag – men vi krysser fingrene for at vi kan ta frem storspill a la 1984 og 1990 igjen snart.

---

Seriekamper

Cupkamper