Neste stopp - Thime Station

Jernbane, bedehus og meieriskole

Det er 21 år siden Bryne første gang kunne kalle seg by, men nesten 150 år siden Thime Station ble anlagt som stasjonsby ved Jærbanen, og fikk krambu, meieri og bedehus. Jærbuen var imidlertid ikke helt fornøyd med navnet, og fikk det endret til Bryne gjennom folkeavstemning i 1921. Med et mer lettsyngelig navn på plass lå veien åpen for å starte en fotballklubb, og fem år senere, lørdag 10. april 1926, så «Bryne Fotball-lag» dagens lys.

Fra midten av 60-tallet var de godt etablert på norsk fotballs to øverste nivåer. De hadde sin beste periode fra 76-88, hvor de fikk med seg ett NM-gull og to seriesølv. I 2016 rykket de ned til tredje nivå for første gang siden 1971. Med på nedrykket var en 16 år gammel Erling Braut Haaland, som etter en målløs sesong hos Bryne, gikk videre til Molde. Etter fire år i Post-Nord, endte de i Korona-sesongen 2020 på 1. plass, og opprykk igjen til OBOS. 2021 endte med en 10. plass og fornyet kontrakt, seks poeng over Blink på kvalik. Nå, tre runder for slutt, ser mye likt ut.

Når villdyret våkner

Foran runde 28 i fjor, lå Bryne på en 11. plass med 31 poeng. I år ligger de to plasser lenger ned, med to færre poeng. Direkte nedrykk befinner seg på trygg avstand, men Skeids sterke høstoffensiv har ført kvalikplassen farlig nært jærbuene. Avstanden til kvalik har skrumpet til fire poeng, samme utgangspunkt som i fjor, tre runder før slutt.

For vår del har runde 28 dreid seg om kvalik, og heisen som går mellom OBOS og Elite, hvert eneste år siden 2012. Noen ganger har kampen dreid seg om å unngå kvalik, andre ganger har kvalik vært håpet. I år er den en drøm og et håp. Heiskøen er i år lenger enn tidligere, men en magisk lørdag mot Brann viste at gutta har både kvalitetene, viljen og tælen til å nå langt. Selv om det skulle gå ut over noen rødtrøyer på veien.

Dette er et Mjøndalen vi kjenner igjen fra tidligere. Når kulda kommer krypende, flomlyset skrus på og frostrøyken driver over matta sammen med pyrorøyken – da våkner det et overlevelsesinstinkt under de brune draktene. Når stillongsen og topplua inntar tribunene og klappingen lyder dempet av votter og hansker, inntar villskapen banen. Det brune dyret våkner i høstkulda, og våre elleve løper mer, takler hardere og hopper høyere.

Det er bare å finne frem lua og det lange undertøyet, og stålsette seg på bane og tribune for årets siste runder. Heisen står der fremme og lokker - ingen kjenner den så godt som oss.