Proper legend, nae doot!

Oor man

Kev, ye ken how much this means tae us. Ye’ve poured yer soul an' graft intae the job, an' made this wee village proud. Ye work wi' heart for this club, an' we see it – every single week.
Thursday night, ye made big dreams real – the supporters' dreams, the players' dreams, yer ain dreams – OOR dreams. Big dreams frae a wee place, frae young lads, and a big man at the helm. Proper legend, nae doot.

Like før nyttår fikk Kevin én stor oppgave og én stor utfordring i handa:

1. Skap et nytt lag med de midlene du har til rådighet - altså ingen.
2. Snakk norsk.

«Oor man», en Fifer fra Kirkcaldy, har klart begge deler med bravur, men jeg er ganske sikker på at han gikk til den første oppgaven med større motivasjon, mer glede og mer selvtillit en den siste. Mange har hatt utfordringer med den skotske aksenten, og setter stor pris på at Kevin nå snakker norsk. For å gi ham noe tilbake for hans innsats på språkfronten, byr denne teksten på flere muligheter til å lære litt skotsk. Ordene i starten er mine, men oversettelsen er gjort ved hjelp av både naturlig og kunstig intelligens - eller Ben og ChatGPT, som de heter. Slik lyder det på norsk:

«Kev, du vet hvor mye dette betyr for oss. Du har lagt din sjel og hardt arbeid i jobben, og gjort bygda stolt. Du jobber med hjertet for klubben, og vi kan se det – hver eneste uke.
Torsdag kveld gjorde du store drømmer sanne – supporternes drømmer, spillernes drømmer, dine egne drømmer – VÅRE drømmer. Store drømmer fra et lite sted, fra unge spillere, og fra en bra mann, stødig ved roret.
Ekte legende, ingen tvil.»

What a fuckin' team

Det er kanskje ikke så vanskelig å fylle dusinet med talenter fra nivå tre og fire, men å finne en god håndfull spillere som sammen skal bli et lag, og å gjøre det nesten uten penger – dét er imponerende. Så viser det seg også at laget ikke bare er et lag, men et lag som glir rett inn i Mjøndalens sjel – vårt lag. Det består av en gjeng gutter som tar våre verdier og tradisjoner så fort og lett, at en kunne tro de var født på Solløs eller Krok, og var oppvokst med bløyta, mølje og hjemmebrent. Det viser at jobben Kevin, Eirik og de andre har gjort, er mye mer enn imponerende. Du kan ha flaks med en spiller eller to, men når samtlige brikker i puslespillet passer sammen, og bildet det skaper i tillegg er vakkert, da er det håndverk av beste klasse.

Vi har kunnet ane det gjennom vinteren - dette var en gjeng som passet sammen, og som passet klubben og bygda. Vi har sett at de kan score mål og spille bra fotball, og mot AAFK så vi også hvor solide de ble defensivt når de spilte for hverandre. Likevel var det et klipp fra garderoben etter kampen mot tangotrøyene som traff midt i det brune hjertet, og ga meg trua på at dette var noe mer enn en gjeng gode fotballspillere; En av gutta tar ordet og begynner å skryte av medspillere, og ikke minst, innbytterne, og flere kaster seg på og fremhever sine kameraters prestasjoner, før det kulminerer med et ektefølt, emosjonelt utbrudd;

«WHAT A FUCKIN’ TEAM!»

På få uker var det ikke bare samlet en rekke gode spillere, men også skapt et solid lag bygd på våre verdier – lagånd, innsats og kameratskap. Likevel - hvem hadde trodd at det var «fuckin’» nok til å sende Godset ut av cupen? Ikke mange. Ikke jeg.

The supporters', the players' an' yer ain dreams – OOR dreams

Det vi så torsdag kveld på Consto var utrolig for de fleste – kanskje bortsett fra de i garderoben. Selv hadde jeg en forventning om at gutta skulle få føle på den intense stemningen med et Ælv Classico, og et hårete håp om at vi kunne få sette det første målet – i alle fall score, slik at de kunne få kjenne på den deilige følelsen foran et elektrisk Consto. MEN jeg hadde ikke drømt om at de skulle skrive seg rett inn i MIF-historien, og stå for en av de største fotballkveldene for oss alle. Jeg trodde det var Bruusgaard, Bata, Øy, Molund og de andre som skulle få en storkamp i gave – så endte det med at det var de som kom med gaven. For et lag - for en kveld!

Det var to klubber på banen, men det var kun ett lag med klubbspillere – og de har bare spilt sammen, og for klubben sin, i noen uker. De som spilte for klubben, for bygda, og for hverandre, spilte i brunt torsdag kveld. Med hjertet for og utenpå drakta, sendte de storebror ut av cupen og tilbake til byen. Ælva kokte tørr, og om ikke Strømsåsen falt, fremsto den i alle fall ganske så brun i kveldsmørket.

Sannsynligvis holder det med et par-tre godset-spillere for å finne den samlede lønna til alle våre nysigneringer. Drammenserne kom i egen buss med et lag som har spilt sammen i flere år, og med et tallrikt, lønnet støtteapparat. Våre kom litt forsinket, i egne biler, med kamerater de har kjent i noen måneder – og på Solsiden ventet Håkon, Randi, Kate og Jan Erik. Dette er en gjeng det er lett å bli glad i – dette er din gjeng, og dette er din fortjeneste Kevin – tusen takk!

Snart venter en ny viktig kamp for vårt lag – oor lads. Sørlendingene tar turen til Consto mandag, også de med tunge bein etter ekstraomganger – men med exit i cupen. Teksten burde sikkert handlet mer om Start enn om Ælv Classico, men det er vanskelig å slippe torsdagskvelden. Jeg er sikker på at Azar Karadas og sørlendingene tilgir meg, men jeg er ikke helt sikker på om den beskjedne skotten egentlig setter pris på så mye skryt – i så fall – beklager.

Men du har selv satt deg i denne posisjonen – nae doot.

Mandag kveld får vi alle muligheten til å yte gjengjeld for torsdagens gave – la oss gi dem det de fortjener på Consto – oor lads og the big man at the helm!