Røde fyrstikker, røde tall og røde kort.

Raufoss er et gammelt industristed på rekti’ sie ta Mjøsa, like sør for byen med æille syskenbåna. Byen på Toten oppsto rundt en ljåsmie og Rødfos Tændstikfabrik, og har nesten 8000 innbyggere. Fyrstikker ble til «ammo» og arbeiderne til fotballspillere. De spilte fotball allerede fra 1903, men klubben ble offisielt stiftet i 1918. Ammunisjonsfabrikken lånte bort både grunn og lokaler, og på 1970-tallet hadde Raufoss ord på seg for å være “Verdens beste bedriftslag”.

Raufoss spilte på øverste nivå i årene 1957 til 1960, 1964, 1973 og 1974, og var en del av toppfotballen frem til profesjonaliseringen kom på 80-tallet. Etter noen år i bredden trente Ivar Hoff de opp på nivå 3 i 1993, før de var tilbake på nest øverste nivå igjen fra 1997. I 2008 ble Raufoss det første norske laget som ble degradert til en lavere divisjon på grunn av røde regnskapstall, men i 2018 var de igjen tilbake i OBOS.

Lagets beste prestasjon i cupen er semifinale i 1977, men de har flere ganger vært i kvartfinalen. I OBOS er det beste resultatet, i nyere tid, en 6. plass i 2020.

Klubben har fostret en av verdens beste målvakter, med 172 landskamper, Bente Nordby. De har de senere årene jobbet godt med en satsning på unge spillere, som er solgt videre til norske og utenlandske klubber. Foran 2021 sesongen solgte de “halve laget”, og startet oppkjøringen med 12 mann. Resten var solgt eller hadde ikke fornyet etter utgående kontrakt. Både Sveen, Kleppa og Moldskred har tidligere vært innom Raufoss.

Laget har også i år hatt økonomiske utfordringer, men mener at tall og tiltak som ble sendt inn i juni skal gi rett til fortsatt spill i OBOS-ligaen. Svaret fra NFF kommer først til høsten.

Raufoss ønsker å spille en offensiv fotball, men har slitt litt med uttellingen i starten av serien. Mange uavgjorte kamper har gitt få poeng, men de har vunnet de tre siste kampene mot Åsane, Skeid og Sandes Ulf. Det løsnet skikkelig mot Sandes Ulf i forrige runde, hvor de vant 1-4 etter flott angrepsfotball. Laget ligger på 9. plass, med en kamp mindre spilt.

Det er all mulig grunn til å ha et godt forsvar på plass når vi møter en klubb tuftet på produksjon av ammunisjon og utstyr for mannen med ljåen. Ikke minst trenger vi en våken sisteskanse, som kan stoppe det som måtte komme av skudd.

Skuddstopper og forsanger

Vår sisteskanse har en fremtoning utenom banen som bringer tankene mer i retning av en musiker fra TNT, enn en skuddstopper av rang – og Thomas er kanskje litt begge deler? Vår nyervervelse mellom stengene har levert klasse både på banen, på tribunen og som tekstforfatter. I kampen mot KFUM rakk vi så vidt en urpremiere på Kinn sin egenkomponerte supportersang og hyllest til Rønning Ovenstad, før han fikk det røde kortet og marsjordre. Kanskje var det rockeren Kinn vi så et glimt av? Undertegnede har hyllet Kinn for innsatsen på banen tidligere, både for glitrende keeperspill og for «attitude». Som sagt – vi trenger spillere som er engasjerte og som engasjerer. Det gjør Thomas.

En gang iblant dukker skadde spillere, eller spillere som soner karantene, opp på feltet hos 3050 og Dala. Noe som er prisverdig og hyggelig. Thomas Kinn tok det (naturlig nok) litt lenger. Det røde kortet, og utestengelse i to kamper, var ingen hindring for å bidra som best han kunne. Thomas nøyde seg imidlertid ikke med en litt beskjeden plass på bakerste rad. For vår egen rocker, vår Ronnie Le Tekrø, var det helt naturlig å stille helt i front sammen med Hermann for å lede an i sangen. Det er kruttsterkt!