Siste dans

To nede, to igjen

Søndag står Kongsvinger på motsatt banehalvdel. Fra sin tredjeplass drømmer laget fra skogene fortsatt om direkte opprykk. For kort tid siden regnet vi på sannsynligheten for å overleve divisjonen. Gutta har brukt ukene og dagene godt, og regnestykkene har to kamper senere blitt både enklere og lystigere. To seire og seks poeng har ikke bare løftet oss fire plasser, fra trettende til niende, det har også gjort det mer nærliggende å beregne sannsynlighet for kvalik opp, enn for kvalik ned. Begge deler er ganske fjernt, men det er bedre å drømme stort enn å ha lite håp.

OBOS-ligaen er et sirkus, og vi viser gang på gang at vi behersker manesjen bedre enn de fleste.

For det er ikke slik at vi har hentet disse to seirene i kamper vi «skal vinne». De lette kampene er for lengst ferdig, og nå står vi altså med full pott etter to av de fire kampene vi «ikke kunne vinne». I Mjøndalen har vi aldri likt å bli fortalt hva vi kan, eller ikke kan gjøre. Nå er makrellen halt på land, og aristokratene har satt korken tilbake på champagnen. Tilbake av de fire uovervinnelige står en gjeng tømmerhuggere fra de dype skoger, som endelig har funnet igjen øksa, og Flonaldos disipler på desperat jakt etter poeng, for å unngå en sjette sesong i OBOS. En tøff oppgave for unggutta i Kevins eikværske klan.

Men gjengen i brunt har ikke for vane å la andre bestemme hva som er mulig.

Mjøndalen - Kongsvinger

Vi gjør det umulige mulig, og det selvsagte umulig

Brann skulle bryte forbannelsen, og feie ubeseiret gjennom OBOS 2022. Fredrikstad skulle feire seriemesterskap, og gå igjennom 2023 uten tap i egen by.

Til de møtte Mjøndalen.

Rekruttlaget har kjempet godt, men vært i bunnen av Norsk Tipping-ligaen hele sesongen. De gjorde jobben selv mot Fredrikstad i Mjøndalen, men Halsen hadde taket på Start og virket å sikre plassen. Nedrykket ble erklært på Brune venner.

Til Rafa Martine Dirk Leo Mertens dukket opp, som en brun redningsmann i gult og svart.

De fleste begynner å forstå, men noen sliter med å tro – at du ALDRI må avskrive Mjøndalen. Når omgivelsenes tro på oss faller, som løvet, mørket og kvikksølvet, da tenner vi flomlyset og fyrer opp brun lidenskap og trass.  Ta en titt på øynene og smilet til Jokke – du finner det hele der. Han vet at det umulige er mulig i Mjøndalen - spesielt om høsten.

Som når Mads bestemmer seg for å jakte en ball som 21 andre på banen og 5912 på tribunen, anser som håpløs og tapt. Det er høst, det er Mjøndalen og det er umulig – så selvsagt rekker han ballen. Rekker den, og serverer den fortapte ballen til Love, og mannen som ifølge uvitende ikke kunne score mål, scorer sitt andre på to kamper og tredje for sesongen. Mot klubben som ikke hadde trua.

I motsatt ende gjør Kinn, og et solid forsvar, sitt for at det opplagte og selvsagte blir umulig. Baller som «skulle» vært i mål, ender i klypene til Kinn, i beina til Rasmus, eller på hodet til Skogen. Vi har en gjeng med ståltro på seg selv, det de gjør, og hverandre. En gjeng som jubler like mye for Thomas sine redninger og forsvarets avklaringer, som når Love senker gamle lagkamerater. Slike menn er ikke lette å slå.

Bli med på siste dans – og bli gjerne med på nachspiel også. Alt vi trenger for en kvalikplass er seier og tap til Bryne og et tap til Ranheim. Da er sjetteplassen vår.
Alt vi trenger å gjøre, er å vinne de to siste.

Det er Mjøndalen, det er høst – det er slettes ikke umulig. 

Mjøndalen - Kongsvinger