Skyt så det høres som salutter
Vi satser på å starte både feiringen og salutteringen noen timer før tiden, når laget fra ammunisjonsbyen Raufoss kommer på besøk 16. mai. Litt nasjonaldag, litt norgeshistorie, men mest fotball.
«Der skal kugle til en Trønder»
Mens den etablerte ekspertisen forventer våre gjester i nedrykksstrid, taler Blaker’n Roma midt imot, og har trua på at klubben kan komme seg inn på øvre halvdel, tross av trenerbytte og små budsjetter. Han plasserer dem på en 8. plass, altså omtrent der de befinner seg i dag. Raufoss har vist før at de klarer å grave frem nye talenter, ikke minst målscorere. En å se opp for i så måte er Loris Mettler, en 24 år gammel sveitsisk angrepsspiller, hentet fra spanske Lleida Esportiu. Loris står etter sju kamper med ett mål og to assists. En annen nykommer i angrepsrekka er Andreas Helmersen, som er tilbake i gult og svart etter et utlån til Hødd. 25-åringen var tidlig et svært lovende spisstalent, og debuterte for RBK så tidlig som i 2015. Unggutten fikk sin første skade samme sesong, og flere alvorlige skader gjorde at han, bortsett fra et år i Ranheim, gikk mer eller mindre sammenhengende skadet frem til 2021. Men talentet har vist at det kreves tøffere skyts for å stoppe en trønder, og spissen har fortsatt krutt i støvlene.
«Visst fanden skal der skytes med skarpt»
Vår egen Kristian Lien har lagt bort rødfisen, og skytter definitiv med skarpt om dagen. Da proppen først løsnet, fant han virkelig tilbake til scoringsformen han viste i treningskampene i vinter. Fem mål på de fire siste kampene lar seg absolutt høre. Med sin egen lille supporterklubb i familie og venner på tribunen, har han ikke bare sørget for å øke tilskuertallene på våre kamper, men også å plassere seg selv helt der oppe, på listen over OBOS-ligaens toppscorere.
Mål alene vinner ikke kamper, og det er mer enn Liens skarpsytterevner som må på plass for at vi skal starte klatringen på tabellen. Vi har en ung tropp, med et stort potensial, men når vi møter etablerte OBOS-spillere må vi bli litt tøffere, litt mer kyniske og litt mer krigerske.
«Bønder sine økser brynte hvor en hær drog frem».
«Ja, vi elsker» er ikke bare furet, værbitt og fagre tanker om mor og far. Bøndene med de nyslipte øksene skulle ikke hugge ved. Øksa ble brukt på den skotske hæren, som marsjerte gjennom landet. Det endte med blodbad i Gudbrandsdalen, og hjemmeseier. Fotball er heller ikke bare brilliante finter og vakre mål. Det er også skitne knep og tøffe taklinger. Vi ber ikke om en massakre, men noen blåmerker og litt smerte er det lov å by motstanderne på. De hyler og ruller rundt uansett – gi de en grunn.
Og bare for å ha det på det rene Kevin; vi er mye mer glade i skottene i dag enn i 1612 - og øksa brukes kun til ved.
«Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til»
Det å være fotballsupporter, og glad i klubben sin, gir mye glede, men også tider hvor det er lengre mellom oppturene. Hårde tider har vi døyet, og flere tøffe tider må vi tåle. I dag finnes det brune supportere i tenåra, som ikke kan huske Mjøndalen som noe annet enn et av Norges 20 beste lag. Det finnes supportere i 50-åra, som trodde klubbens storhet var forbi for godt, da vi rykket ned til fjerde nivå i 1998. Og vi har supportere i 90-åra, som husker et Mjøndalen som hadde klippekort i cup-finalene på 30-tallet, og som ergret seg over nedrykkene tidlig på 50-tallet.
Historien vår er stor, langt større enn størrelsen på bygda skulle tilsi. For vi er ikke mange, men vi har definitivt vist at vi strekker til. Historien vår inspirerer oss til store drømmer, og viser oss at de kan bli sanne - slik siste linje i første vers forteller oss: «den saganatt som senker drømmer på vår jord»
Historien viser at vi alltid kommer tilbake. «Skjønt det mørkt så ut.»
Vi fortsetter å drømme stort, for –
Vi har tro på våre gutter!
Kjøp billetter her