Spøkelsestoget ruller videre

Gamle tradisjoner

Oppgjørene mellom Brann og Mjøndalen er like gamle som fotballen – nesten, og alle oppgjørene har vært skjebnekamper – nesten. Allerede i 1924 møtte det brune bygdelaget fra Østlandet de rødkledde bygutta fra Vestlandet til cupkamp. Vi hadde så smått begynt å yppe oss i cupen, og 14 år etter klubben ble stiftet fikk vi muligheten til å møte de regjerende norgesmesterne i en semifinale. Branns stjernegalleri besto av «halve landslaget», men ble likevel for små for arbeidergutta fra Eiker i sine i nye brune drakter. Kampen, som ble spilt i Oslo, endte med en sensasjonell 2-1 seier til oss. Gutta fra Bergen måtte for første gang reise tilbake med tap i bagasjen, etter et møte med bruntrøyene. 

En tradisjon var etablert.

Stein song

Det skulle gå sju år før neste møte. Denne gangen tok vi turen til Bergen, og anledningen var kvartfinale. Togturen over fjellet var lang for supporterne. Hans Christensen brukte denne tiden til å lage tekst til en slager, som nettopp hadde toppet hitlistene i USA. 

I Bergen endte kampen 3-3, og illsinte bergensere, like engasjerte da som nå, slo ned keeper Sverre Nordby med paraplyer. Returoppgjøret endte med ny seier til Mjøndalen. Vi hadde fått både semifinalebilletter og ny sang. Nesten hundre år senere er «Branna slå» fortsatt vår kampsang. 

2013 til i dag

29. mai 2013 møttes vi igjen i cup, for første gang på 21 år. Vi kom som kjent langt nede fra dypet, og var akkurat i ferd med å etablere oss som klubb på nest øverste nivå. Brann lå på en fjerdeplass i Eliteserien forut for kampen. Resultatet skulle være gitt. Men som alle vet; Cup er cup, stafett er stafett og MIF-Brann er MIF-Brann. Det gikk igjen som det måtte gå. 

Sist gang Brann slo Mjøndalen, i 1992, var kun tre av dagens Brann-spillere født. Det er skummelt å bli hovmodig, men vi må selvsagt nyte øyeblikket mens vi har det. Ingenting varer evig, i alle fall ikke i fotball. Rekka fra 2013 til i dag ser slik ut: 6 seire, 4 uavgjort, 0 tap. Vi har grunn til å være hovmodige.

I morgen skal vi forsøke å forlenge rekka før vi setter oss på spøkelsestoget tilbake til Eiker.

Fra Bergen til Mjøndalen

Sivert Øverby kom til oss fra byen mellom de sju fjell, men med sine 22 år er han født sju år for sent til å huske sist Brann slo Mjøndalen. Sivert kom fra Fana 12. mai i fjor, og allerede fire dager senere fikk han sitt første innhopp på laget. 3-0 seieren over Sandefjord i åpningskampen ble hans første kamp i brunt. Hønefossgutten hadde da ikke spilt en fotballkamp på halvannet år på grunn av koronarestriksjoner. Han ble hentet som midtstopper, men etter at Walstad forsvant til Haugesund og Jokke ble skadet under oppvarming i forkant av Start-kampen, har han bekledd rollen som venstreback. Allerede under kampen mot Start viste Sivert at han ikke bare har arvet backrollen etter Jokke. Lysluggen med David Alaba som sitt forbilde, har også en farlig og presis venstrefot. Vi tar gjerne en reprise av corneren som sikret poenget på Sparebanken Sør Arena. Man trenger ikke gå omveien via en medspiller, når man kan lime ballen i krysset fra cornerflagget på egenhånd. 

Vi tar gjerne flere slike Sivert!