Toppmøte i vest

Direkteimport fra fotballøya

Om ikke vår tur mot solnedgangen ender på de britiske øyer slik den gjorde for våre forfedre som reiste i vesterled, så går den i alle fall vestover, og fotballens rike der ute i havet kommer oss på et vis i møte i Sandnes. I 1907 ankom nemlig de to brødrene Arnold og Hubert Thomas byen direkte fra England. I tillegg til å tilføre byen fire arbeidsomme hender, introduserte britene sportshungrige sandnesgauker for en helt ny idrett – fotball.

Fire år etter at brødrene brakte ballspillet til Sandnes, ble Sportsklubben Ulf stiftet i 1911. De hadde en god periode på 30-tallet, og fikk for første gang teften av øverste nivå i 1956. Da spilte de seg til kvalifisering om opprykk til Hovedserien, uten å klare det siste steget. Klemt mellom de gamle storhetene, Bryne og Viking, ble det noen tøffe år for de lyseblå, før de rykket opp til øverste nivå for første gang som hundreåring. Der ble de i tre år, inntil de byttet plass med oss i 2015-sesongen.

Ulf har siden det jaktet nytt opprykk, og i fjor ble også nye Øster Hus Arena innviet. Før denne sesongen har de forsterket seg med noen kjente fjes. Tommy Høiland og Martin Ramsland har begge hatt en god start foran Gaukereiret, og på sidelinjen har Bjarne Berntsen kontrollert laget siden august i fjor. Etter noen litt skuffende sesonger har de i år hatt en svært god start, og er etter fire seire og to tap på skuddhold av direkte opprykk.

Er det en Bødtker i salen?

Supporterklubben Gaukereiret har i oppveksten måtte sloss om oppmerksomheten med den litt plagsomme fetteren i sør, B-gjengen fra Bryne og storebror VikingHordene i nord. De er kanskje ikke størst, men de krever sin plass og har i alle fall sportslig fått et godt tak på rødtrøyene fra Jæren. Vi har i løpet av en del år i samme divisjon rukket å bli litt kjent med flere av Gaukene både på stadion, og gjennom felles fora på nett. De er en fin gjeng trofaste supportere, og om du i en pause i deres «Jobba, jobba, jobba», roper på Bødtker, er jeg overbevist om at ganske mange hoder vil vende seg i din retning. Vi gratulerer den lojale gjengen i lyseblått med ny storstue, og beklager at vi ikke får møtt opp i det antallet dere og kampen hadde fortjent. Det er ikke lett å ta en fridag eller to ekstra, i en måned med flere røde og inneklemte dager, enn hverdager.

Vi satser på at gutta i brunt kompenserer vårt noe svake oppmøte med økt innsats på banen.

Våre beste menn, på bane og tribune

Vegards menn har levert en poengfangst av de sjeldne så langt. Etter sju kamper står vi som ett av to ubeseirede lag, og med kun ett poengtap ligger vi fortsatt helt der oppe. Mange har stått frem og vist at vi skal være blant lagene å regne med i år, og en av de som virkelig har vist seg å være i storform er Martin. Hans første fire sesonger i brunt resulterte i 99 kamper og seks mål. Så langt denne sesongen står han med sju mål på sju kamper. Fortsetter liergutten i samme takt, vil han aleine koste undertegnede en liten formue i målklubben.

En annen som har startet sesongen svært bra er Thomas Kinn. Vår utemmede målvakt har vist at han kan vokte buret, og at han kan engasjere. Både hjemmepublikum, bortesupportere – og dommere. Thomas må som kjent være tilskuer denne kampen, men han lovet i en twitter-melding å bidra med sitt fra tribunen sammen med 3050 og Dala. Om han blir å se på bortefeltet på Øster Hus Arena har jeg ikke fått bekreftet i skrivende stund. Vi tar uansett ingen sjanser og sender vakten med flest tatoveringer og størst biceps.

Med Terje som de brunes egen sikkerhetssjef i Sandnes kan byen slappe helt av. Med Terje i gult på indre bane blir selv Thomas Kinn tam og ufarlig.

Ole Christian