Tynnslitt, men på stell

Det ble «Alltid med» og «Brunt hjerte» som fikk plass på vinterens spilleliste, mens «Love hurts» og «Still loving you» får vente.

Men det kosta.

Sesongen er avsluttet, livet gjenvunnet, og man har ikke mer enn fått tilbake en normal hjerterytme og blitt kjørbar før man innser at dette også er den tiden hvor man må ta farvel med noen avholdte, gamle slitere i brunt.

Karrieren er definitivt på hell, og han har kanskje nettopp avsluttet sin siste sesong - MIF-boxeren min fra 2015. Tynnslitt, fillete og nærmest gjennomsiktig har den fått et utseende som matcher min mentale tilstand under kamp, men som neppe ville sluppet gjennom kontrollen hos generasjonen hvis første bekymring ved innleggelse er tilstanden på undertøyet. Og tro meg, tanken på innleggelse dukker opp i løpet av en sesong.

Når gradene synker i takt med antallet gjenstående kamper, og oddsen for overlevelse nærmer seg frysepunktet, stiger desperasjonen og troen på syltynne teorier. Da begynner også en selverklært jordnær, logisktenkende voksen mann, en som til vanlig smiler overbærende av teorier om bankeånder og er tiltagende skeptisk til all religion – selv denne fornuftige realisten begynner nå å tro at valget av underbukser kan ha betydning for kampenes resultat. Jeg er jo ikke helt overbevist, men jeg tør heller ikke avskrive muligheten fullstendig for at Conteh skjøt utenfor fordi MIF-bokseren var på vask den dagen, eller at Kinn hadde reddet straffen, bare jeg hadde hatt Synnøves strikkevotter på. Milliarders overbevisning om at det finnes en gud avfeies lett, mens jeg holder muligheten åpen for at mitt valg av undertøy kan avgjøre OBOS. Arrogant, navlebeskuende og latterlig, men opplagt er jeg mindre redd for helvete enn for å tape fotballkamper.

Da får heller innleggelsen skje i en litt sliten boxer.

Boxeren har vært på i de fire siste kampene, Stabæk, Raufoss og Jerv x 2. Jeg forstår jo at Kevin nok har større innflytelse på kamputfallet enn boxeren min, men likevel – fire strake seire, nettopp når vi trengte det. God coaching, mirakler eller kraften i en gammel boxer?

Kanskje klarer den en sesong til? Som en tilårskommen fotballspiller er den både gammel og skadeplaget, men klarer fortsatt å håndtere et par baller selv om sjansen for et par stygge balltap stadig øker. Den er tynnslitt, men den holder stellet på stell.

Dessuten kommer det en ny høst til neste år. En høst som vil kreve både mirakler og talismaner. En ny høst hvor vi igjen overvinner odds og eksperter, om enn i tolvte time. Jeg er en fornuftig mann, og vet at når vi klarer dette gang på gang så skyldes det verdier, holdninger og en kultur som klubben bærer med seg. Ikke flaks eller overtro.

Men det kan jo også være en sliten bokser fra 2015.

Jeg vet ikke om jeg er villig til å ta sjansen.