Ull, flomlys og overtidsmål

På høy tid

De svart/hvite fra saftbygda har siden 1977 vært etablert på nivå én eller to i norsk fotball. Og det er en ganske imponerende prestasjon fra klubben i Sogndalsfjøra - med en begrenset befolkning. Til gjengjeld har de i nesten 35 av disse 47 årene hatt ett jevnt tilsig av fotballferdigheter fra Flo-slekta i Stryn – på andre siden av Jostedalsbreen, og 14 mil fra Fosshaugane Campus.

Selv om Tore André Flo nettopp har forlatt jobben som trener for klubben, finner vi fortsatt Flo-familien representert både i administrasjon og på banen. Klubben ble i år spådd på øvre halvdel, men ikke helt i toppen, og lenge så denne spådommen ut til å stemme. I begynnelsen av august, etter seier over Egersund i runde 17, lå Flos menn på en fjerdeplass kun tre poeng fra direkte opprykk. Neste kamp endte uavgjort mot Levanger, og i dag, åtte tap senere, ligger sogndølene på en ellevte plass og vil med tap for oss, melde seg på i nedrykksstriden.

Vi på vår side har kun slått Sogndal i en «hjemmekamp» siden Per Terje Markussen og Leif Helge Røed sørget for seier på Nedre Eiker i 1984. Den «hjemmekampen» spilte vi på Intility 4. juledag 2020.

Det er med andre ord store sjanser for at en av to lange rekker brytes på mandag.

Til å ha hatt så mange sammenfallende sesonger på de to øverste nivåene, har våre klubber møttes påfallende sjelden – på de 40 sesongene som har gått siden seieren på Nedre Eiker stadion, har vi kun møttes 14 ganger. Etter vår tilbakekomst i toppen spilte vi to sesonger sammen i Adecco-ligaen før vi klarte det smått utrolige å holde oss i hver vår divisjon fra 2011 til 2021, kun med unntak av 2018. Dette på tross av flere opprykk og nedrykk på begge lag. Likevel er det nettopp i disse årene våre to seire kommer. På overtid, når de har trengtes.

Alle gode ting er sju

Den første seieren kom på Fosshaugane Campus 28. august 2018. Sogndal lå på en fjerdeplass og vi på tredje, begge jaktende på Aalesund og Viking i kampen om direkte opprykk. Jokke var i fyr og flamme denne tirsdagskvelden ved Sognefjorden, og serverte to assists i tillegg til et eget kremmerhus fra 30 meter. Seieren, som ble sikret med et Jokke-frispark og Scrivens svarte krøller syv minutter på overtid, sørget for en andreplass på tabellen, og ellevill feiring for minibussen fra Mjøndalen og kontingenten fra 3050 Sunnmøre.

Seier nummer to var hverken mindre spektakulær eller mindre viktig. 28. desember 2020, kunne 100 heldige pakke supporterskjerf, munnbind og antibac, og sette seg på bussen til Intility for å se kampen om eliteseriespill 2021. Vi tar ledelsen ved Sveen allerede etter ni minutter, men to fryktelige minutter mot slutten av kampen snur alt opp ned, og Eirik Bakke kan begynne å planlegge for eliteseriespill – hadde det bare ikke vært for en tidligere elev. Ole Amund var ikke ferdig, og to minutter før saftbygda kunne slippe jubelen løs, stanget campingarvingen inn utligningen. Vi passerte igjen sju minutter overtid, og de 200 på tribunen hadde avfunnet seg med at romjulskvelden skulle tilbringes i snøværet på ubestemt tid, da Nakkim mente at det fikk være nok fotball for året og sendte Aasmundsen hjørnespark i nettet. Sydlandsk stemning er mulig i snøføyka med ull, votter og munnbind, og meteren har nok aldri vært mindre enn den var på Intility den kvelden.

Vår tredje seier siden -84 sikret vår tredje sesong på øverste nivå. Vår fjerde kan komme på mandag – det er på høy tid, syv minutter på overtid.

«for vi vender aldri kinnet
vi speller for å vinne»