Ulriken versus Ertekollen

Byen ved de syv «fjell»

Selv med de opplagte forskjellene i oppstillingen ovenfor, finnes det faktisk noen som foretrekker Bergen. Fortrinnsvis bergensere, men dog. 

Spiller du Scrabble med en bergenser, får du neppe godkjent ord som beskjeden, moderat og tilbakeholden. Når de leter etter visjoner og inspirasjon, blir Norge altfor lite. Borgerne av den gamle Hansabyen ser utover, mot byer som Roma. Ikke Voss. -Men selv innbyggerne i den evige stad, nøyde seg med å kalle åsene rundt Roma for de syv høyder. «Fjellene» som omkranser Bergen har topper like høye som Daleråsen, og kongen blant de syv, Ulriken, troner syv meter over Sirikirke. Så der en stolt borger av Vestlandets hovedstad proklamerer at han har vært på fjelltur, og besteget ett eller flere av de syv fjell, har eikværingen gått på skauen, og kanskje vært oppom Vestknabben og Kroktjernhaugen. Når vi tar en tur «impå», er bergenseren på vidda. Eller vidden da - om du mangler hunkjønn.

Vi er stolte av knabbene og haugene våre. Utsikten fra Strykenåsen når en rød sol svinner bak Knuten og kaster et varmt skjær over eikerbygda, mens den gjør elva til en bred stripe av sølv, står ikke tilbake for Vågen fra Fløien. Med sine 350 meter kvalifiserer åsen vår også til et bergensk fjell.

Kongen på haugen

Vi mjøndøler har kanskje alltid utfordret det etablerte, og vært litt i opposisjon. Særlig til de som er større og rikere, og som kun av disse, eller av enda mer mystiske grunner, følte seg oss overlegne. Pengene eller makta bodde ikke her i bygda. Den bodde i byene. Hos oss fant du ressursene og arbeiderne. Det som gjorde byene rike.

Jeg har alltid hatt et problem med regler som ikke kan forklares med logikk, og med selvoppnevnte autoriteter. Jeg har aldri forstått hvorfor vi må unngå trekken. Jeg har spurt mange ganger, men ingen har kunnet gi et svar på hvorfor luft i bevegelse innendørs er helseskadelig. Mens den samme luften kan gjøre deg frisk, om den beveger seg mellom trærne. Jeg klarte heller ikke helt å akseptere at jeg skulle ha respekt for de som gikk i sjette, kun fordi de gikk to klasser over meg på barneskolen. Hvorfor kunne jeg ikke utfordre kongen på haugen, bare fordi han var født i et annet årstall enn meg? 

Det siste skulle vise seg å være langt mer helseskadelig enn trekken.

Skal du utfordre det etablerte, og teste logikken i regler, må du regne med å få noen trøkker. Noen ganger er de større og sterkere nettopp det - store og sterke, og noen ganger er det bare du som ikke forstår logikken i de svært fornuftige reglene. Men uten å utfordre kommer du heller aldri forbi.

Brann har vi utfordret mange ganger, og stort sett har vi faktisk kommet forbi. Selv om de er større og sterkere. Kanskje er vi smartere, kanskje vil vi mer, kanskje er det bare trassen, kanskje forstår vi ikke reglene. For de erstørre, sterkere og rikere enn oss. I våres, i Bergen, gikk vi på trynet. Vi ble kastet ned av haugen, vi ble kryna og etterlatt ute i snøen av den største gutten på skolen. Men vi vet, og de vet, at vi er som en slik leke du kan vippe helt over på siden, dytte helt ned på gulvet, men som alltid spretter opp igjen. Som den slitsomme lille nevøen som aldri innser når nok er nok. 

Et halvt århundre?

Det er ikke alltid størrelsen det kommer an på, bare se på fjellene i Bergen. Som kjent velter liten haug store fjell, og er man mindre får man mer ut av dem, eller det, man har. MIF-legenden Ivar Hoff var hos oss i tre perioder. Det ga oss to opprykk og et sølv. Ivar var i Brann en halv sesong. Det endte med oppsigelse, Tor Erlig Staff, Alf Nordhus, mediesirkus og nedrykk.

På lørdag kan vi kaste bergenserne ned fra haugen, eller fjellet, igjen. Eller vi kan gå på en real krynings. De går tross alt et par klasser over oss. Men vi har tradisjonen på vår side. En tradisjon som startet i 1924, som ga oss vår klubbsang, som ga oss seier i deres egen turnering, som har gitt dem flere nedrykk, og som ikke har gitt de rødkledde en eneste seier siden besteforeldrene til dagens spillere gikk til alters. 

Lørdagen blir uansett historisk. Enten henter bergenserne sin første seier på over 47 år, eller så fortsetter de inn mot 50 seiersløse år. Den siste kan kombineres med årets første tap for de røde. Vi tok ikke hensyn til autoriteter da vi slo bronselaget i -36, vi tok ikke hensyn til økonomiske muskler da vi sendte Brann ned i 2014, og vi tar ikke hensyn til kongen på haugen på lørdag!

For trua og drømmene blir ikke mindre fordi bygda er liten, og Ertekollen er større enn Ulriken. Med brune øyne.