Wiggo Skistad 1953 – 2024
Denne uka fikk vi den triste beskjeden om at Wiggo Skistad måtte gi tapt for sykdom, 70 år gammel.
Wiggo var en del av MIF helt fra han var liten gutt og helt til han døde 29. mai i år. For til tross for den aggressive kreftsykdommen, klarte han ved hjelp av gode venner å få sett sitt kjære Mjøndalen spille fotball på Consto Arena en siste gang så sent som mandag 27. mai. Dessverre ble det tap, men Wiggo fikk sin fortjente hyllest av vennene sine på tribunen.
Som aktiv idrettsutøver i MIF var Wiggo først og fremst bandyspiller. Han var en sentral brikke da Mjøndalen dominerte på isen på 1970-tallet. Målvakten Wiggo fikk også 24 landskamper, blant annet under VM i 1977. Dessverre ble den aktive karrieren på toppnivå kortet ned på grunn av skade.
Det mest bemerkelsesverdige med Wiggos aktive idrettskarriere kom imidlertid samme høst. For Wiggo var også en brukbar fotballspiller, og som bandylagets målvakt var han oppført som tredjemålvakt også for fotballaget. Imidlertid var han et godt stykke unna å konkurrere med Jan Erik Olsen og Stig Engstrøm.
Da Mjøndalen reiste til Vest-Tyskland for å møte selveste Bayern München i september 1977 fikk Wiggo likevel tilbudet om å være med. For Stig Engstrøm slet med en liten skade, og det var greit å ha med bandymålvakten for sikkerhets skyld. Wiggo hadde aldri spilt for MIFs A-lag før, men måtte sitte på benken på mektige Olympiastadion siden det dagen før kampen ble klart at Engstrøm ikke kunne spille.
Det ble raskt klart at forskjellen mellom lagene var enorm. Med et kvarter igjen ledet hjemmelaget – med verdensmesterne Sepp Maier, Hans-Georg Schwarzenbeck, Jupp Kapellmann, Uli Hoeness og Gerd Müller i startoppstillingen – hele 7-0 etter blant hat-trick av senere europamester Karl-Heinz Rummenigge. Da signaliserte MIF-målvakt Jan Erik Olsen at han måtte bytte.
- Jeg regnet meg som turist, uttalte Wiggo selv til Drammens Tidende i 2020. Men plutselig måtte turisten inn på banen – mot verdensmestrene og fotballmillionærene på det vesttyske storlaget. Og Wiggo havnet selvsagt raskt i begivenhetenes sentrum. Bare to minutter etter at han entret banen måtte han plukke ballen ut av nettet etter at Gerd Müller gjorde som lagkamerat Rummenigge og fullførte sitt hat-trick. Men flere mål ble det ikke, og Wiggo leverte flere flotte inngripener slik at bruntrøyene slapp å tape med tosifret antall mål.
Wiggo Skistad skulle aldri spille A-lagsfotball for Mjøndalen igjen. Dermed ble det med den ene kampen, og den eneste som presterte å skåre på ham, det var Gerd Müller.
Senere skulle Wiggo spille fotball på lavere nivå for flere forskjellige klubber i distriktet, både som målvakt og utespiller. Han flyttet til Modum i 1981 og bodde der resten av livet, men helt til i år la Wiggo ned en stor innsats som frivillig og supporter av Mjøndalen IF. Av yrke var han drosjesjåfør, og det ble mange turer for 3050 til bortekamp med Wiggo bak rattet. På hjemmekampene var han fast del av vaktkorpset, og publikum ble møtt av en jovial kar som kjente alle og alltid hadde en god replikk på lager.
I fjor manglet MIFs rekruttlag sjåfør til bortekamp på Sørlandet. Vi hadde buss i orden, men ingen sjåfør. Wiggo meldte seg imidlertid til tjeneste ettermiddagen før kamp, og han fikk laget trygt frem og tilbake til Kristiansand. Det ble tap, men Wiggo representerte det som er så viktig i MIF Fotball – frivilligheten og det å stille opp for hverandre.
Vi lyser fred over Wiggo Skistads minne – hvil i fred og takk for innsatsen.
